Bilde fra lanseringen av «ex-muslimer» i Stockholm den 25. mai 2007. Til høyre organisasjonslederne Mina Ahadi og Maryam Namazie
Ansvarlig redaktør i Utrop Majoran Vivekananthan oppfyller ikke de grunnleggende kravene for hvordan man kritiserer frafalne. Krav som at man skal være forsiktig og unngå overdrevne og sensasjonalistiske titler, vranglesning og mistenkeliggjøring av frafalne, skriver samfunnsdebattant Mohamed Abdi i dette innlegget.

Det siste året har en rekke nye frafalne stemmer kommet ut i media. Det er primært Aftenposten og Nettavisen som har “dyrket” fram disse stemmene. Dette er for det meste en positiv utvikling. Det at folk er åpne om sin tro og ikke-tro og at religionsfriheten i Norge er reell for slike grupper også. Det som er mindre positivt er noen frafalnes illiberale og reaksjonære standpunkter og holdninger i offentligheten. Det som også er negativt er noen norske muslimers syn på frafalne. F.eks når medievante konvertitter tillater sjikane (“han er sønnen av en hore”) og uthenging av navngitte frafalne på sin FB-vegg.

Les også: Anti-muslimene

Jeg har flere ganger opp i gjennom årene skrevet om frafalnes kår i muslimske majoritetsland og i diaspora-miljøer i vestlige land. Jeg har også fremmet kritikk av de politiske og ideologiske standpunktene og retorikken til en del kjente frafalne. Et eksempel er egypteren og fribyforfatteren Kareem Amer som er bosatt i Bergen og som på sin Facebook-vegg i fjor tok til orde for det som mistenkelig nok ligner på en “muslimparagraf” (altså å stenge muslimer ut fra riket). Et annet eksempel er den tidligere nederlandske politikeren Ayaan Hirsi Ali som har tidligere tatt til orde for “en krig mot islam”. Sistnevntes bøker er populær blant høyreorienterte.

Poenget: Det er ikke noe feil i å kritisere noen individers uttalelser og standpunkter. Dette gjelder særlig når denne gruppen er politisk sett veldig heterogen. Du vil finne frafalne som er sosialister, sosialdemokrater, sosialliberale, konservative og liberalister. Hele det politiske spekteret er representert. Men også høyreradikale, venstreradikale og til og med høyreekstremistiske. På samme måte som man kritiserer alle andre individer og grupper sine standpunkter, uttalelser og retorikk bør ikke frafalne fritas fra kritikk. Frafalne deltar også i den politiske samtalen (f.eks. når de ønsker og fremmer forslag om å forby hijab, niqab o.l. eller nekte statsstøtte til religiøse organisasjoner og bygging av moskeer). Med andre ord de utøver ikke bare religionskritikk/islamkritikk som enkelte tror og hevder. Men dette handler om hvordan man fremmer kritikk og i hvilken kontekst man gjør det.

Ansvarlig redaktør i Utrop Majoran Vivekananthan oppfyller ikke de grunnleggende kravene for hvordan man kritiserer frafalne. Krav som at man skal være forsiktig og unngå overdrevne og sensasjonalistiske titler, vranglesning og mistenkeliggjøring av frafalne. Det han gjør er det stikk motsatte og kommentaren er i grunn på grensen til å bli anmeldt til PFU hvis du spør meg. Under tittelen «Antimuslimer» henger han ut en rekke navngitte frafalne for å være antimuslimske og han sammenligner dem med SIAN og høyreradikale aktører.

Det at han viser tilbake til de frafalnes kritikkverdige uttalelser og skriverier på egne blogg (Nettavisen) er ikke noe som rettferdiggjør den merkelappen Vivekananthan kaster fra seg. Det Vivekananthan glemmer bevisst eller ubevisst er at dette er en allerede utsatt gruppe. Ikke i den forstand at de risikerer å bli rettsforfulgt eller å bli utsatt for voldelige represalier i Norge. Det vil si sammenlignet med hvordan frafalne har det i en rekke muslimske majoritetsland. Men de risikerer å bli ytterligere marginaliserte og mistenkeliggjort av blant annet muslimer. De risikerer også sosial utstøtelse. Noe som er beklagelig siden mange av disse menneskene har muslimske venner og familier. Det er noen muslimer der ute som tror at folk forlater islam fordi de er antimuslimske og ønsker at muslimske borgere skal få begrenset sine rettigheter som borgere eller det som er verre bli utsatt for heksejakt. Det er noen muslimer der ute som tror religionskritikk er muslimhat. Det å kalle frafalne for “antimuslimer” når man ikke har grunnlag for det er sterkt problematisk.

Når landets eneste flerkulturelle avis har tittelen «Anti-muslimer» om en gruppe navngitte frafalne har man gått over anstendighetens og rimelighetens grenser. Da er det ikke lenger snakk on kritikk. Når Vivekananthan skriver «denne antimuslimske retorikken begynner å ligne på uttalelser fra høyreorienterte organisasjoner.» er det nesten fristende å si at hans vinkling i kommentaren ligner på noe ekstremister som er anti-frafalne ville foretatt. Det er sterkt uheldig og beklagelig.