Foto: Privat
- Oslo-plan advarer: Fordommer mot jøder øker - 29.04.2026
- Flere sier ifra om rasisme i idretten - 28.04.2026
- Direktesendte i «negerjakt» i sju timer - 28.04.2026
Oslo kommune peker på økende antisemittisme og fortsatt høy muslimfiendtlighet i kunnskapsgrunnlaget til den nye handlingsplanen «Ord betyr noe».
Planen skal gjelde for perioden 2026–2030, og skal erstatte kommunens tidligere handlingsplan mot hatefulle ytringer og holdninger. Målet er at færre skal oppleve hat, fordommer og diskriminering, og at flere skal oppleve å bli akseptert og inkludert.
Antisemittismen øker
HL-senterets holdningsundersøkelse fra 2024 viser at negative holdninger til muslimer har gått noe ned over tid, men fortsatt er høye. Samtidig har negative holdninger til jøder økt fra 2022 til 2024.
HL-senterets egen undersøkelse viser at 11,5 prosent av befolkningen har utpregede fordommer mot jøder, mot 9,3 prosent i 2022. Samtidig har 31 prosent utpregede fordommer mot muslimer.
Fordommene mot muslimer er fortsatt mest utbredt. Men utviklingen for jøder går feil vei.
Fordommene mot muslimer er fortsatt mest utbredt
Muslimfiendtlighet fortsatt høyt
Selv om antisemittismen øker, viser tallene at muslimfiendtlighet fortsatt er langt mer utbredt.
Ifølge HL-senterets 2024-undersøkelse har 31 prosent av de spurte utpregede fordommer mot muslimer. I undersøkelsen svarte 45 prosent at de mener muslimer selv har mye av skylden for økende muslimhets, mens 33 prosent støttet påstanden om at muslimer er mer voldelige enn andre.
Dette vil Oslo kommune gjøre noe med.
Oslo vil styrke arbeidet mot hat
Oslo kommune mener at hat, fordommer og diskriminering skader både enkeltmennesker, grupper og samfunnet som helhet. Kommunen peker også på at minoritetsstress kan føre til at mennesker velger bort yrker, utdanning, fritidsaktiviteter og bomiljøer der de forventer fordommer eller avvisning.
Derfor lager kommunen en handlingsplan som legger opp til en bred innsats. Oslo kommune vil blant annet styrke arbeidet med demokrati og medborgerskap i skolen, samarbeide med sivilsamfunnet, formidle historien til ofre for hat og ekstremisme, og sørge for trygge møteplasser for personer som rammes av hat og voldelig ekstremisme.
Handlingsplan mot antisemittisme
Utrop har omtalt regjeringens nye handlingsplan mot antisemittisme. Da planen ble lagt fram, sa regjeringen at arbeidet mot antisemittisme krever langsiktig innsats.
I desember skrev Utrop om kritikken fra Muslimsk Dialognettverk mot regjeringens handlingsplan mot muslimfiendtlighet. Nettverket var positive til at muslimfiendtlighet ble anerkjent som et samfunnsproblem, men etterlyste tydeligere garanti for at tiltakene faktisk blir gjennomført.
Staten har også nye handlingsplaner
Oslo kommunes nye plan kommer samtidig som regjeringen har lagt fram egne nasjonale handlingsplaner mot både antisemittisme og muslimfiendtlighet for perioden 2025–2030. Regjeringen skriver at målet er å forsterke og fornye innsatsen mot rasisme, hets og diskriminering på grunn av etnisitet og religion.
Regjeringen har definert tre felles innsatsområder i handlingsplanene: dialog og et velfungerende demokrati, kunnskap og kompetanse, og trygghet og sikkerhet.
Digital hets etter 7. oktober
Hatet rammer også på nett. Amnesty International Norge publiserte i 2024 en undersøkelse der Analyse & Tall hadde gjennomgått over 300.000 kommentarer på TikTok og Facebook om Israel og Palestina. Amnesty fant at språklige angrep mot både jøder og muslimer økte etter 7. oktober 2023, og at antisemittisme og islamofobi ble stående igjen etter moderering.
Digitale plattformer er en sentral arena for hatkriminalitet
Oslo kommune peker i handlingsplanen på at digitale plattformer er en sentral arena for hatkriminalitet. Sosiale medier gjør at provokasjoner og konflikter sprer seg raskt, og kan bidra til rekruttering og mobilisering i ekstreme miljøer.
Planen er foreløpig et høringsutkast. Dersom den vedtas, skal den bli kommunens felles rammeverk mot hat, fordommer og diskriminering fram til 2030.
