Innsikt

-Regjeringens overordnete målsetting med integreringspolitikken er å bidra til å skape et samfunn der alle, uavhengig av opprinnelse og kjønn, skal kunne få arbeid og ha like muligheter til å delta i det norske samfunnet, enten det er i skolen, i bomiljøet eller i organisasjonslivet.

For regjeringen er det grunnleggende viktig at Norge forblir et land med mangfold og toleranse for ulike valg. Jeg ønsker ikke et samfunn som påbyr likhet. Et samfunn som påbyr likhet kan være et farlig samfunn, da det åpner for undertrykking og diskriminering. Det er likeverdet som må være grunnleggende for religions- og trosfriheten.

Det norske samfunn generelt og norske intellektuelle i særdeleshet mangler forutsetning å forstå alvoret i den utfordring fundamentalismen, og særlig den muslimske fundamentalismen, representerer i dagens verden, hevder Terje Tvedt, professor i utviklingsstudier.

Tilbud skreddersydd ulike etniske gruppers behov, såkalt «ethnic tayloring», er på full vei inn i helsevesenet i Norge, skriver Dagsavisen.

Liberiere er en ny flyktninggruppe i Norge. I fjor og i år er Liberia det enkeltlandet vi tar imot flest overføringsflyktninger fra. Derfor er UDI i gang med et pilotprosjekt som skal engasjere folk, særlig i kommunene der liberierne bor.

I første del av 90-årene var det mange kirkeasylanter i Norge, på det meste om lag 700 personer. Det opplyses at i dag sitter ca 52 personer i kirkeasyl i landet vårt, derav 26 barn.

Et inkluderende arbeidsliv må gjelde alle. Derfor intensiverer Regjeringen nå arbeidet med bedre å integrere innvandrerne i arbeidsliv og samfunnsliv. I denne viktige oppgaven spiller bedriftseiere og næringsliv en sentral rolle.

– I et 10-20 års perspektiv vil kanskje asylsøkere fra Tyrkia, Bulgaria og Romania sendes tilbake uten at vi behandler søknadene deres, sier statssekretær Kristin Ørmen Johnsen (H).

I hvilken grad kan skolens kristne formålsparagraf opprettholdes i et flerkulturelt samfunn? Et forslag til revisjon foreligger som kan danne et godt utgangspunkt for debatt.

Han sitter foroverlutet i stolen på kontoret mitt med blikket mot gulvet. Øynene ligger dypt, omgitt av mørke ringer. Under første konsultasjon viser han meg merkene etter tortur. På bryst, rygg, overarmer og lår ser og føler jeg grålig misfargede arr over fordypninger i underhuden. De dypeste arrene ser jeg i blikket hans. Et mørkt vemod bor i øyekrokene, selv når han ler sin varme latter. Han er blant de mest sympatiske personene jeg har møtt gjennom tyve år som lege. Min tillit til denne mannen er stor. Det er også min skam over å tilhøre systemet som dreper livsgnisten hans.