Konger over land og vann

0Shares
Avatar
Latest posts by V.I.S.Jayapalan Jayapalan, Oversatt fra engelsk av Thorborg Rebolledo Meisingset (see all)

Skilpaddene levde av å ro båter over elva for alvene. Og kveget levde av å trekke kjerrer langs far og stier i skogen for alvene. Skilpaddene og kveget kranglet ofte, og alvene var svært bekymret over dette.

Skilpaddene sa alltid til alvene at skilpaddene var de beste skapningene i verden, og at verdens beste yrke var å være elvebåtroer. Og kveget sa til alvene at det beste av alle yrker var å være trekkdyr. Alvene forsøkte å forsone dem ved å si at begge yrkene var like gode, men både skilpaddene og kveget nektet for dette og sa at alvene ikke kjente til Historien.

I skilpaddenes historiebok sto det at skilpaddene var de første skapninger på jorden. Men i kvegets bok sto det at de var de første, og at dinosaurene ble skapt av dem.

I skilpaddenes bok sto det at verden var god så lenge bare skilpaddene levde der, men at den ble ond da kveget ble skapt. Merkelig nok sto det i kvegets bok at verden ble ond da skilpaddene ble skapt. Disse ordene i historiebøkene var nok til å holde krangelen i gang mellom kveg og skilpadder.

Far Skilpadde sa alltid at han var konge over land og vann, men Far Okse motsa ham og spurte hånlig: – Hvordan kan den være konge som skvetter og kryper i skjul ved den minste lyd?

En gang ble det hungersnød i skogen. Det var ikke nok mat til kvegfamilien. Men alvene fortalte dem at det var masse grønt gress på den andre siden av elva, i en dal et lite stykke bortenfor skogen. Far Okse kunne ikke holde ut å se kone og barn lide av sult og overvant til sist skammen og gikk til sin nabo Far Skilpadde for å be om hjelp.

Da Far Skilpadde fikk se hvem som banket på hans dør, kunne han ikke skjule sin stolthet og lo høyt. – Hvem er det som banker på slottets port hos kongen over land og vann? spurte han.

Alvene hørte disse ordene og ble meget bedrøvet. De
hadde vært bekymret for Mor Ku og hadde fortalt det til Mor Skilpadde. Hun ble også bedrøvet.

-Hvorfor oppfører du deg slik? skjente hun på sin mann.
-Skammer du deg ikke over å oppføre deg som et menneske?

Alvene lo høyt av disse ordene.
– Vet du ikke at jorden er rund som skilpadden selv og
snur seg så fort at du i morgen kan oppleve det samme
som oksen i dag? spurte Mor Skilpadde.

Skilpadden forsto alvoret og begynte å skjelve da han
så tårer i øynene på sin kone. Han gikk med på å hjelpe oksen.

Dagen etter kom oksen med kjerra si og lastet den på båten til skilpadden. De krysset elva og oksen dro til den grønne dalen. Samme kveld kom oksen tilbake med kjerra full av mat og krysset elva på skilpaddens båt. Mor Ku ble varm av glede over å se kjerra full av grønnsaker, frukt og gress. Rørt og takknemlig velsignet hun sine hjelpere: – Lenge leve skilpaddene! Kvegfamilien reddet livet. Men hendelsen slukket lyset i oksens øyne og bøyde nakken hans i skam.

Livet gikk videre og årstidene vekslet. Det kom en tid da det grådige moderne mennesket begynte å ødelegge verden. Mennesket flyttet til skogs med maskiner, maskiner som spydde røyk og skitt og brakte sult og nød og forurensning. Og mennesket begynte å bygge en dam som stengte elva der skilpaddene rodde båtene sine. Skilpaddene forsøkte å fortelle det grådige mennesket om følgene av å bygge en slik dam, men mennesket nektet å høre og hadde ingen medfølelse med dem.

Elva tørket gradvis inn, og innbyggerne i den vakre skogen forberedte seg på en katastrofe. Skilpaddene sultet og led nød. Selv alvene forberedte seg på å flykte, og en vimsete liten alv skyndte seg å fortelle Far Skilpadde at familien kunne flykte fra nøden hvis den flyttet til den store elva et stykke unna.

En morgen ved daggry begynte de yngste av barna til skilpadden å gråte.

– Vi er så sultne far, vi orker ikke mer, klaget de. Da vrengte skilpadden av seg sin stolthet, bøyde nakken i skam og bega seg til oksens hus. I samme øyeblikk som skilpadden banket på døra hos oksen, sloknet alt lys i øynene hans. Men oksen lyste opp som en fakkel, og øynene hans strålte da han så skilpadden stå på dørterskelen sin med tårer i øynene.
– Er det virkelig skilpadden?

Kongen over land og vann som banker på hos fattigmann? spurte oksen og lo hånlig.Men kua Kom ut av huset og ropte høyt: – Kom inn, bror skilpadde! På grunn av din hjelp overlevde vi hungersnøden.
– Snakk ikke til skilpadden uten å vise takknemlighet!
formante hun sin mann.

Oksen forsto at han hadde oppført seg dumt, men var for stolt til å unnskylde seg.
– Klart jeg tar båten med på kjerra mi, sa han bare.
– Vi kan ikke forandre ham helt, hvisket mor Ku.
Mor Ku og Mor Skilpadde hjalp til med lastingen. Før dagen var omme, var båten lastet inn i kjerra og trukket til den andre elva der skilpaddene kunne overleve.

Og mens de voksne arbeidet, begynte alle barna å danse, leke og synge sammen.

– Hvem er kongen over vann?
Skilpadden ror
på elva stor
Hvem er kongen over land?
Oksen drar
i sine far,

sang barna.

– Mennene våre er ikke fiender lenger, men kan de noen gang bli venner? hvisket Mor Ku til Mor Skilpadde. La bekymringene være og gled deg heller over barna våre og den skjønne leken deres, svarte Mor Skilpadde lykkelig.

Og alvene fløy fram og tilbake og frydet seg.

(Fortellingen ble publisert i boken GODNATT, Fortellinger fra vide verden, Kulturbro Forlag AS, Oslo 1999)