På lag med foreldrene

Rektorer er nødt til å ta innover seg hvilke elever og foreldre skolen deres har dersom de ønsker et godt samarbeid med hjemmene, mener sosialantropolog.

Med elever fra 125 forskjellige språkgrupper har Osloskolen for lengst blitt flerkulturell. Nesten hver tredje skoleelev i hovedstaden har minoritetsbakgrunn.
I forbindelse med prosjektet ”På lag med foreldrene” har sosialantropolog Long Litt Woon snakket med foreldre, organisasjoner og ansatte ved ti skoler i Oslo.
Målet har vært å finne oppskriften på et best mulig samarbeid mellom den enkelte skole og hjemmene.

Rektors holdning
Long Litt Woon har funnet ut at rektor har mye å si for hvordan samarbeidet fungerer.
– Det er viktig at rektor tar innover seg hvilke elever og foreldre skolen har. De bør også være bevisste på at de har en veiledningsrolle overfor lærere som ikke føler seg komfortable med å ta kontakt med innvandrerforeldre, sier Long Litt Woon.
En av rektorene hun intervjuet fortalte at de ikke ansatte lærere som først og fremst var opptatt av hvor mange flerkulturelle elever skolen hadde, noe Woon mener er positivt.

Lurt å mimre
For at foreldre skal komme på foreldremøter må de føle seg velkomne og trygge på skolen.
En av måtene å oppnå det på er å spørre foreldrene til kommende førsteklassinger hvordan deres egen første skoledag var, og hvilke ønsker de har for sitt eget barns skolegang.
– Skolen må tilrettelegge for at foreldrene blir kjent med hverandre og at lærerne blir kjent med foreldrene. For gode relasjoner er den beste inngangsporten til å ta opp vanskelige temaer, sier Long Litt Woon.

Vanskelige ord
Minst mulig enveis kommunikasjon og en erkjennelse av at foreldre med innvandrerbakgrunn har andre behov enn etnisk norske foreldre, slik som for eksempel barnepass under foreldremøter, er viktig for å oppnå et godt forhold mellom skole og hjem.
Ellers har skolens informasjonsarbeid overfor foreldrene mye å si. Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og kunnskapsløftet er vanskelige ord å forstå eller oversette.
– Skolene må nøye vurdere hva foreldrene virkelig trenger å vite noe om, og kartlegge hvilke foreldre som kan få skriftlig informasjon og hvilke som trenger muntlig i form av en telefonsamtale, sier Long Litt Woon.