(For)Kaste?

Aftenposten Aften meldte at unge i Oslo styres av kaste. I samme avis samme dag forteller Danny Iqbal at han er stolt over å tilhøre kasten Gujjar (landeierkaste).

Danny Iqbal er Senterparti-politiker og leder i Gujjar Union. Han uttaler at Gujjar Union er et forum hvor
Gujjar-folk samles og kan prate sammen. Han legger til at den er åpen for alle (ror seg i land der, ja).

Det er uforståelig for meg hvorfor Gujjar-folk trenger Gujjar Union for å samles. Det er også uforståelig for meg hvorfor det heter Gujjar Union når den er åpen for alle, uansett kastetilhørighet. Det er rett og slett ulogisk.

Jeg forstår godt at Iqbal skryter av å tilhøre Gujjar-kasten. Det er tross alt ganske høyt oppe på rangstigen.

Spør en som tilhører en lavkaste om han like stolt, du vil mest sannsynlig ikke få det samme svaret.
Kastesystemet er et diskriminerende system. Mennesker blir rangert, og de på toppen anser seg selv som bedre en de som er lavere på rangstigen. I tillegg har din kaste en sterk innvirkning på hva slags jobb du kan få (dette gjelder ikke i Norge, selvsagt).

Og uansett hvor mye utdanning du skulle ta så vil du alltid høre til den kasten du er født i. Men det stopper ikke der.

Hvis man ser nøye etter så vil man oppdage at jo lenger ned på rangstigen du kommer, desto mørkere blir hudfargen (i hvert fall i India og Pakistan).

Så hva er Danny Iqbal så stolt av?
Spørsmålet er: Bør kastesystemet forkastes, eller skal vi være skikkelige kulturrelativister og akseptere forskjellsbehandling og rangering av mennesker?