De unge vil ha 21-årsgrense

Forslaget om å heve aldersgrensen for familiegjenforening ved ekteskap til 21 år, har blitt møtt med hard kritikk, etter at Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) sendte forslaget på høring. Store organisasjoner som Amnesty og Røde Kors har gått mot forslaget. En høringsinstans som derimot har gitt sin støtte til forslaget er Selvhjelp for flyktninger og innvandrere (SEIF). SEIF er en organisasjon som gjennom sin krisetelefon, er i direkte kontakt med ungdommer som opplever press om å gifte seg. Leder Gerd Fleischer sier at i fjor tok de imot 79 krisesaker.
–En krisesak har gjerne tre kjennetegn: For det første har den unge vært utsatt for vold, ofte æresrelatert vold. For det andre har den unge blitt presset til å inngå ekteskap, og for det tredje har det vært trusler inne i bildet, ikke sjelden drapstrusler, sier Fleischer.
Over halvparten av ungdommene som var i kontakt med SEIF i fjor bor nå på hemmelig adresse, med ny identitet. Fleischer kaller dem flyktninger i eget land.

Unison støtte
–Da vi skulle komme fram til vårt standpunkt om 21-årsgrense for henteekteskap, kontaktet vi ungdommene som har opplevd press om å gifte seg. Responsen vi fikk var at alle ungdommene som har gjennomlevd dette ville ha 21 års grense, sier Gerd Fleischer.
Fleischer sier at hun først tenkte å ringe mellom 50 og 60 ungdommer. Etter å ha kommet til 20 opplevde hun imidlertid at de som hadde følt på kroppen hva tvangsekteskap vil si, støttet 21-årsgrense unisont.
–Vi måtte høre på de unge. Vi er vel vitende om at de som har vært gjennom dette kan ha bastante meninger, men vi har ikke råd til å ikke høre på dem, sier Fleischer.
Selv om SEIF vidreformidler de berørte ungdommenes standpunkt til myndighetene, tror hun ikke myndighetene er særlig lydhøre.
–Jeg tror myndighetene har gjort seg opp en mening før de sender ut saker på høring, derfor er det ikke ofte vi kommer med høringsuttalelser, sier Fleischer.
Fleischer sier hun har en magefølelse på hva som vil skje med 21-årsgrensen, men vil ikke avsløre hva hun tror utfallet blir.

Kulturrelativisme
En innvending mot 21-årsregelen som har vært mye hørt, er at det er diskriminerende å stille særskilte krav til ekteskap hvor den ene parten er utenlandsk. 21-årsregelen vil ikke ramme borgere fra EØS området, noe som kan gjøre borgere fra Asia og Afrika ytterligere stigmatisert. Fleischer mener allikevel ikke at det skal hindre regelen å bli innført.
–Vi har slitt med kulturrelativisme så lenge vi har arbeidet mot tvangsekteskap. Jeg synes ikke man stigmatiserer ved å hjelpe når de unge selv ber om det. Vi kan ikke ofre de unge på kulturrelativismens alter,
sier Fleischer.

Frykter stigmatisering
Trygve Nordby, generalsekretær i Norges Røde Kors, mener på sin side at 21-årsregelen vil være stigmatiserende og stiller seg derfor negativ til lovforslaget. Røde Kors har som SEIF en telefontjeneste for å hjelpe tvangsekteskapsofre, men de har ikke brukt de truede ungdommenes mening som ledetråd for sitt standpunkt.
–Jeg ser at SEIF har snakket med ungdommene, og at de ønsket seg 21 år. Det er et viktig argument, men et lovvedtak er såpass inngripende at det er viktig at mange ulike stemmer blir hørt, sier Nordby.
Røde Kors har mer tro på informasjonstiltak som skal bevisstgjøre foreldre som presser barna sine inn i ekteskap, enn en lovfestet aldersgrense.
–Denne regelen vil bare gjelde for en bestemt gruppe. Det vil bli en særlovgivning, noe som må være absolutt siste utvei. Vi mener at informasjonstiltak som bevisstgjør foreldre, skoleverk og innvandrerorganisasjoner vil være bedre for å bekjempe tvangsekteskap, sier Nordby.