Ingen kan distansere seg fra 175 år med slaveri

Utrop traff ham under kulturfestivalen Afrikan History Week i slutten av mai.
Der holdt Moorhead foredrag om den transatlantiske slavehandelen og de nordiske landenes rolle.
– Når du ser på historien som Danmark-Norge deler med de tidligere dansk-vestindiske øyene, de som nå kalles Jomfruøyene og eies av USA, ser vi at rundt 175 år med slaveri var lovlig og førte til avhumaniseringen av 200 000 afrikanere – menn, kvinner og barn. Vi forstår derfor hvorfor dette initiativet med reparasjoner er så viktig, sier Shelley Moorhead.

Afrikan History Week
I nærmere 200 år koloniserte Danmark-Norge de karibiske øyene St. Thomas, St. John og St. Croix. Moorhead, som selv er fra St. Croix, understreker at flere dansker og nordmenn må vite om Danmark-Norges gjerninger.
Vi spør ham om konsekvensene for slavenes etterkommere på Jomfruøyene.
– Da de dansk-vestindiske øyene ble solgt til USA i 1917, ble ikke de afrikanske innbyggerne konsultert. På det tidspunktet var ennå ikke øyene blitt uavhengige. I avtalen som styrte overføringen av øyene og deres folk til USA, ble danskene kalt borgere og afrikanerne innbyggere.

Retten til selvbestemmelse
– Så hvordan selger man et folk, spør Moorhead indignert.
– Det er noe som kalles umistelige menneskerettigheter som ikke kan omgås. Retten til selvbestemmelse.
Dette ble omgått av både Danmark og USA.
Jomfruøyene er fremdeles i dag et ikke-selvstyrt territorium i besittelse av USA.
– Vi har ikke vår egen politiske status. Vår representant i Kongressen har ikke stemmerett, og vi har ikke representasjon i FN. Folket på Jomfruøyene kan ikke stemme ved presidentvalget i USA, men våre menn og kvinner gir sitt blod og mister sine liv i Afghanistan og Irak ved å kjempe i USAs kriger.

Rasismen i USA
Så hvordan kan man rettferdiggjøre salget av øyene i 1917, flere generasjoner etter at slaveriet ble opphevet? Moorhead gir selv noe av svaret når han viser til rasismen i USA.
– Hvilke rettigheter hadde svarte kvinner og menn i USA i 1917? De ble fremdeles diskriminert av rasistiske segregasjonslover. Skolene var segregerte. Det fantes ingen lov for borgerrettigheter, ikke noe 13`nde Grunnlovstillegg.
Afro-amerikanere var negre og hadde ikke stemmerett.
– Etter 175 år med slaveri og 250 år med kolonisering, er det dette de solgte oss til.
Reparasjon er nå nødvendig fordi slaveri er definert som en langvarig kulturødeleggende, menneskerettslig forbrytelse.
På Jomfruøyene har ennå ikke folket kommet over dette. Moorhead og ACRRA er ikke opptatt av å stille krav til USA, Danmark og Norge. Reparasjon er det viktige.
– Du må forstå hva som skjer når du tar fra et folk deres kultur, tradisjoner, deres gud og deres åndelighet.
Du flytter dem fra deres høyere utdanningsinstitusjoner, deres yrker, deres handelsruter, deres familier.
Moorhead forteller at 200 000 afrikanere ble transportert over havet til St. Thomas, St. John og St. Croix.
De “heldige” av dem måtte leve et hardt og brutalt liv og arbeide som slaver på plantasjene.
De som ikke var så heldige, rundt 100 000, mistet livet på reisen.
Uante konsekvenser
Moorhead understreker at det er en grunn til at 30 prosent av folket på Jomfruøyene i dag dør av hjertesykdommer.
– Det er fordi maten vi spiste som slaver fremdeles er veldig populær. Uansett hva det var slaveeieren ikke ville spise, måtte slavene spise det. En dårlig diett utviklet seg, og den plager oss fortsatt. En annen arv er analfabetisme og vanskelige forhold mellom kvinner og menn.

– ACRRA er nå involvert i reparasjonsarbeidet mellom Danmark og St. Croix. Hva skjer?
– Det er et initiativ- og prosjektbasert samarbeid. Vi arbeider sammen med ulike nettverk i Danmark, rettet inn mot å undersøke reparasjonsmulighetene. Det er også opprettet en felles arbeidsgruppe for reparasjoner mellom Jomfruøyene og Danmark, med fokus på ulike felt. Innenfor feltet utdanning har vi et prosjekt med en dansk ekspedisjon som startet i august 2006, og seiler rundt i verden. Den stopper på forskjellige steder der Danmark historisk sett har hatt påvirkning.
Da ekspedisjonen kom til Jomfruøyene, ble prosjektet ”Voices from beyond the grave” opprettet. Dette gikk ut på å spore opp afrikanere som var slaver, og som ble begravd på de danske vest-indiske øyene.

– Hva vil du si til det norske folk?
– Det som er viktig er at vi forstår sammenhengen mellom historie og skjebne. Et folk uten kunnskap om sin fortid, er som et tre uten røtter. Over 200 års norsk historie som eksisterer på de tre karibiske øyene, er for det meste ukjent i Norge. Han påpeker at Norge har mye historie som eksisterer på St. Thomas, St. John og St. Croix. Den historien er det verdt å utforske, mener han. Moorhead peker også på at det eksisterer rasisme i Norge, og da må det være noe vi ikke har lært.

Fornærmelse
– Jeg vet ikke, svarer Moorhead på mitt spørsmål om han møter motstand. I hans del av verden er saken svært populær.
– Hvis du er svart og befinner deg i vesten, bryr jeg meg ikke om din religiøse eller sosiale bakgrunn. Det er en sak som i økende grad kommer i verdens media. Jeg tror at motstanden har stilnet. Det er ikke pengemessig kompensasjon som interesserer Moorhead og ACCRA. – Når jeg har mistet land, språk, kultur, tradisjon, gud, åndelighet, identitet, historie, familie og utdanning – og da komme med en sjekk med cash… Det er en fornærmelse mot meg.

Kollektiv prosess
Dette må utforskes grundig, basert på langsiktig samarbeid. Slaveri og kolonisering over flere år førte også til avhumaniseringen av slaveeieren og koloniherren.
– Jeg gir blaffen i om du var slave eller slaveeier. Ingen kan spasere vekk og ha sin humanitet intakt og uskadet. Reparasjoner er en kollektiv prosess, avslutter Shelley Moorhead.

Fakta

Det danske Vestindisk-Guineiske Kompagni tok kontroll over den karibiske øya St. Thomas i 1672 og utvidet kontrollen til øya St. John i 1683. I 1733 ble øya St. Croix kjøpt fra det franske Vestindiske Kompagni.

I 1754 ble øyene solgt til den danske kongen og ble offisielle danske kolonier, De dansk-vestindiske øyer.

Øyene ble solgt til USA i 1917 og byttet navn til Jomfruøyene (US Virgin Islands).
Også norske skip deltok i slavehandelen, og blant skipperne var Peter Wessel (Tordenskjold).

Danmark forbød slavehandel i 1803, men selve slaveriet ble ikke forbudt før i 1848. USA opphevet slaveriet i 1863.

Kilde: Nettleksikonet Wikipedia.