Afrikanere er pene

– Barn lærer fra tv og bøker at hvite jenter med lyst hår er prinsesser. En svart jente tenker ikke på seg selv som prinsesse, siden hun har svart hår og litt for store lepper. Små jenter forstår dette, og det gjør noe med dem, sier Buntu, som er kunstnerisk leder for kulturfestivalen African History Week.
For å skape stolte afrikanere og et bedre samfunn, mener han den oppvoksende slekt må få kunnskap om disse mekanismene.
– I dag er holdningen at hun er svart og stygg, mens hun er hvit og pen.

«Neger» i revy
Selv om mye gjenstår, er Amani Olubanjo Buntu klar på at noe har blitt bedre de siste årene. Da han på 90-tallet gikk til arrangørene av revyen «Tanta di er neger», for å spørre om hvorfor de brukte ordet «neger» i tittelen, fikk han til svar at det var en antirasistisk flerkulturell revy.
– Da jeg spurte om de visste hva ordet «neger» betyr, skjønte de ikke spørsmålet. Men det endte i alle fall med at de endret tittelen. Den gangen var ingen medier interessert i saken, selv om vi ringte rundt til mange, forteller Buntu.

Dagens virkelighet er en helt annen.
– Nylig fikk jeg en telefon fra Dagbladet som ønsket en uttalelse i forbindelse med at Bergens Tidende hadde brukt ordet «neger». Så dette har beveget seg, fastslår kulturarbeideren.
Som tidligere ungdomsarbeider ser Buntu med bekymring på det økende gapet mellom ungdommer med minoritetsbakgrunn som klarer seg bra, og de som faller utenfor.
– Jeg ser en tendens til at unge afrikanere, asiater og latinamerikanere i Norge som føler seg overkjørt og faller av lasset, ikke klarer å finne inspirasjon til å fortsette. Jeg er urolig for hva som kan skje om en 15-20 år, dersom denne utviklingen fortsetter, sier han.

Helhvitt styre
Buntu mener alle kulturarbeidere bør tenke over om virksomheten og arrangementene deres bidrar til å redusere eller fjerne rasisme. Det synes han bør være et evalueringskriterium i et samfunn han mener står i en rasistisk kontekst.
I styrene og administrasjonen til de store, tunge kulturinstitusjonene er det flerkulturelle Norge nærmest fraværende. Buntu undrer seg over hvorfor store kulturinstitusjoner har et helhvitt styre, og mener noe må gjøres.
– Det er ikke noe vits med et mangfoldsår dersom det ikke skjer noe på et mer strukturelt nivå, sier han.

Nødvendig tvang
Daglig leder i organisasjonen «Du store verden!», Eli Borchgrevink, mener man i stedet for å lure på om det er noe vits med et mangfoldsår, heller burde fokusere på mål og fallgruver ved et slikt år. Hun er svært fornøyd med at kulturminister Trond Giske har tvunget de offentlige og etablerte kulturinstitusjonene til å lage resultatorienterte strategier, som kan medføre at institusjonene mister statstilskudd, dersom ikke strategiene gir resultater.
– Det er viktig at han benytter seg av dette riset bak speilet, dersom vi skal komme noen vei, sier Eli Borchgrevink. Organisasjonen hun leder er et samarbeidsnettverk for organisasjoner, institusjoner og grupper som arbeider innenfor internasjonal kulturformidling og kultursamarbeid.

Økt synliggjøring
Borchgrevink mener Mangfoldsåret neste år bør bidra til å synliggjøre aktuelle emner til toppstillinger i kulturlivet. – Kulturministeren er generalforsamling alene i en rekke store institusjoner, og bør gå foran med et godt eksempel og finne gode emner, ikke alibier, til styrene hvor staten utnevner styrmedlemmene.

Skrekkeksempler
Borchgrevink har god kjennskap til flere av de største kulturinstitusjonene her i landet. Noen av dem er gode, mens andre er skrekkeksempler.
– Jeg ser institusjoner som skjønner tegningen og som forstår og er enig i behovet for endring, ikke bare i kunstneriske ressurser og stab, men også i administrasjonen, på ledernivå og i styret. Jeg ser også store institusjoner som ikke skjønner poenget, men der ildsjeler arbeider for en intern forståelse og holdningsendring. Men jeg ser også institusjoner som ikke ser at dette er noe som angår dem, og som mener at de er mangfoldige i sin natur, sier lederen for «Du store verden!»