Nefise Özkal Lorentzen

Den norsk-tyrkiske filmregissøren Nefise Özkal Lorentzen er snart aktuell med dokumentaren Gender me!. Hun følger den homofile iranske flyktningen Mansour på hans reise tilbake til Tyrkia, landet han bodde i før han fikk asyl i Norge.

– Kan du fortelle litt om hva filmen handler om?
– Jeg har laget to versjoner av filmen; i den 29 minutter lange versjonen som skal vises på NRK, er det Mansour som er hovedkarakteren. Før Mansour kom til Norge for ca 20 år siden, bodde han to år i Tyrkia, der han opplevde mye forskjellig. I filmen reiser Mansour tilbake til Tyrkia for å finne ut hvilke muligheter islam har, og hvordan vi kan tolke islam i forhold til homofili. Så filmen handler egentlig om hvordan man kan få plass i sin kultur og sin religion.
I konservative kretser tror man ofte at en homofil person ikke kan være en muslim. I min film gjør jeg ikke mennesker som han om til ofre, men viser at de er mennesker som prøver å finne sin plass.

Hva lærte du om holdninger til homofili i islamske miljøer?
– Det er mye kritikk av islam i norske aviser, og ofte er de som kommer med kritikken kunnskapsløse i forhold til religionen. Det finne mange ”gaye” muslimer, og de tror på Allah, og de ønsker å finne sin plass i det offentlige rom. Men det er vanskelig å få det. I min film ønsker mine informanter å finne den plassen. Det er ikke noen ”sutrefilm”, ikke noe klaging over at ingen vil ha dem. Mine informanter krever sin plass.

– Hvorfor valgte du akkurat dette temaet?
– Hvorfor? Det var et rart spørsmål. Hvorfor ikke? Det handler jo om menneskerettigheter. Det er ikke slik at det bare handler om homofile, det handler om oss. Det er et tema som er utrolig viktig.

– Hva overrasket deg mest i løpet av arbeidet med filmen?
– Det overrasket meg hvor lite nordmenn vet om islam, og hvor mye de snakker om islam. Uvitenheten overrasket meg virkelig.

– Har du gjort deg noen tanker om hvilke reaksjoner dokumentaren vil få?
– Jeg føler egentlig at filmen er en stor gave til den muslimske kulturen. Den viser at det finnes muligheter, den viser tolkninger. Jeg tror det kan komme noen reaksjoner, men jeg tenker at det kan komme en slags forsoning, ikke segregering

– Hva tror du majoritetsmiljøene i Norge vil lære av å se dette?
– Jeg tror de vil lære å se en kultur og en subkultur, og jeg tror at nordmenn vil se hvor mange likheter vi har; både våre sorger og våre kamper.

– Hva vil du si er budskapet i filmen?
– Det handler ikke bare om kamp for de homofiles rettigheter. Filmen handler om mennesker som ønsker å få plass i sin kultur, i sin tro, i sitt samfunn og i sin familie. Den letteste utveien er å snu ryggen til og forlate alt. Men den verdifulle veien er å finne sin plass.