- «Henlagt på bevises stilling» - 08.01.2024
- På tur med mat fra hele verden - 22.11.2023
- Gi deg selv et smil som varer livet ut - 11.09.2023
Overalt hvor enn man går så må man spise. Det være seg familiebesøk, brylluper eller andre slags selskaper. Ikke rart man blir så tykk av å være sosial. Jeg husker at faren min var på diett en gang, og det ble det mest utfordrende for han i hans liv. Dere tror sikkert at han ikke klarte dietten, men tvert imot fulgte han den til punkt og prikke og gikk ned så mye i vekt at han klarte å få på seg en gammel bukse. Vi var alle veldig stolte av han.
Denne lykken snudde seg raskt, for vi fikk besøk av en slektning som skulle bo hos oss en stund. Og da begynte nedturen for faren min, for vi ble nemlig invitert til middag av hele slekta på grunn av gjesten som hadde kommet på besøk. Det er tradisjon at hvis man får en gjest, skal vi vise vår gjestfrihet ved å invitere vedkommende på middag. Slektningene våre ville vise sin gjestfrihet og vi har ikke liten slekt heller, tro meg. Så derfor var vi booket på middag hos slekta vår nærmest hver dag frem til vår gjest skulle reise tilbake.
Vi gikk på disse middagene, og da var det selvfølgelig ikke spart på noe fra våre slektningers side. De serverte de aller mest kaloririke rettene de kunne komme på, for å ikke glemme dessertene da, som var rene kaloribomber. Faren min forsøkte jo å stå imot de første par middagene da, ved å forklare at han var på diett og at han ikke kunne spise all den maten. Gud så fornærmet de ble, hvordan kunne man engang tenke på å være på diett når man var på besøk hos dem. Slikt tull skulle ikke tolereres, og det skulle til og med straffes med at han fikk en ekstra stor porsjon enn vanlig som han måtte spise, for ellers…
Dette var bare et eksempel på hvor vanskelig det er for oss pakistanere å holde på dietten, når maten er så viktig for det sosiale livet blant pakistanere. Gjestene må bli matet ellers er du ikke god nok vert, har vi fått banket i hodet gjennom årene. Du skal ikke høre på gjesten, men tvinge i han det du skal servere dem. Det hjelper ikke om de har diabetes eller allergier, du skal få dem til å spise dermed, dermed basta.
Men jeg er ingen god vert, for jeg synes faktisk synd på mine gjester og spør dem gjerne om hva de vil ha før jeg serverer. For en skam, skulle de fleste pakistanere si da. Du skal ikke spørre, du bare serverer, men jeg har jo lært av nordmenn at de spør først. Og man skal ikke la gjestene forsyne seg selv heller. Å nei da, du skal servere til hver og en selv. Man skal gi skikkelig kongelig behandling til gjestene sine.
Helst skal du ha noe hjemmelaget til gjestene dine for å gi dem en følelse av hvor velkomne de er. Og da holder det ikke med bare én rett. Det skal helst være tre til fire ulike retter. For stakkars meg er dette nærmest umulig og jeg takker gud for alle de lette og ferdiglagde tingene man kan forberede på få minutter. Vi har alle tanter som er så flinke til å lage god mat når man besøker dem. Det er synd at de står på kjøkkenet under hele besøket mens man er der nettopp for å besøke henne og ikke for å spise. Hva er vitsen med å besøke noen når vedkommende bare er opptatt av å fø deg og servere deg gjennom hele besøket, og du sitter der og kjeder deg og venter på hva mer de skal ta med til deg når du egentlig ikke er sulten engang.
Jeg husker da mine venner pleide å komme på besøk under skoletiden. Da maste moren min på meg om at jeg måtte gi dem noe å drikke og spise siden de var på besøk. Men det var jo ikke derfor de kom, for de hadde allerede spist og drukket hjemmefra, og ville bruke tida sammen med meg.
Dette forstod ikke hun, og syntes at det var uhøflig av meg å ikke servere noe til dem. Det hjalp lite hvis jeg sa at jeg spurte dem om de ville ha noe, og de svarte nei takk. Men da fikk jeg bare høre at først og fremst så skal man ikke spørre gjestene sine om de vil ha noe, og for det andre man skal ikke ta nei for et svar.
En annen ting som var fryktelig irriterende da vi var på besøk hos noen og ble servert masse rart, var at vi alltid skulle si nei takk og det opptil flere ganger før vi omsider tok oss en liten bit av hver ting. Dette hadde moren vår lært oss at var høflig. Vent nå litt, nå ble jeg fryktelig forvirret altså. Hvorfor i all verden skal man si nei takk til ting når det er uhøflig å si nei til mat som vår vert serverer oss? Jo forklarte moren vår, det er på grunn av at vi skal være ydmyke.
Hvis man er på besøk hos noen så bestemmer man ikke selv når man skal avslutte besøket, for det er nemlig opptil verten. Det er på grunn av at det er noen matkoder som man må følge før man kan ta avskjed. Først blir man servert noe kaldt å drikke som for eksempel brus. Her er det noen gjester som protesterer, og som heller kanskje vil ha vann å drikke. Dette blir noen ganger tatt som en fornærmelse av verten, for de har følgende holdning at brus er bedre enn vann.
Det hjelper lite at gjesten ikke liker brus. Deretter følger ulike snacks og slikt, etterfulgt av søtsaker. Hele bordet blir fylt med mange forskjellige ting, for det skal ikke være en eneste tom krok på bordet. Det ser nemlig ikke bra ut ifølge våre mødre. Etter å ha forsynt seg ved å være ydmyk, og passet på og sagt nei flere ganger, tror man at det er på tide å dra. Men der tar du grovt feil, for du kan ikke dra før teen er servert. Det hjelper lite hvis du sier at du ikke drikker te, for det er bare tull. Du drar ikke før du har fått i deg te.
På brylluper er mat noe du får til slutt. For alle pakistanere vet at når de har servert maten forsvinner raskt alle gjestene. Ingen bryr seg om det gjenstår noe av bryllupsfeiringen, eller ikke etter at man har spist ferdig. Akkurat det er årsaken til at flere og flere velger å servere maten helt på slutten av bryllupet for å holde på gjestene. Derfor anbefaler jeg på det sterkeste at dere spiser før dere drar av gårde på et bryllup.
I dagens travle liv er det lite tid til å besøke våre venner og familie. Og hvis vi omsider møtes, sløser vi masse tid på å lage og servere masse mat, heller enn å bruke den tiden på å ta igjen den forsømte tiden. Det er viktig med gjestfrihet, men vi må ikke la den få overhånd og glemme hva den egentlig innebærer. Nemlig at gjesten skal føle seg komfortabel og respektere vedkommendes ønsker.
