Akbar og Birbal

Jeg har tidligere klaget over at det ikke blir oversatt noe litteratur, i betydelig grad, fra ikke-vestlige land. Mangfoldsåret gir en ypperlig anledning til å gjøre noe med dette, men siden jeg ikke har noe særlig stor tiltro til at det vil bli gjort, fant jeg ut at jeg kunne gjøre noe selv.

Historiene om Akbar og Birbal handler om den store Mogulherskeren Akbar (1556-1605) og en av hans ministere. Det er historier som har blitt overlevert muntlig og senere skrevet ned, så vi vet ikke hvem som er forfatteren. Disse historiene er veldig populære både i India og Pakistan. Indisk fjernsyn laget en tv-serie med historiene om Akbar og Birbal for en del år tilbake, som var veldig populær. Jeg var i hvert fall stor fan. Jeg har oversatt en av disse historiene. God fornøyelse!

I Akbars tid bodde det en handelsmann i Delhi som det ble sagt om at hvis han var den første du så om morgenen ville det bringe ulykke og du ville sulte hele dagen. Akbar hørte om dette og fikk handelsmannen brakt til palasset hvor han skulle holdes over natta og presenteres for herskeren om morgenen. Og dette ble gjort. Akbar gikk så for å få seg litt frokost, men hadde så vidt fått satt seg ned da en av tjenestepikene kom løpende og sa at dronningen plutselig hadde blitt dårlig og spurte etter han. Akbar skyndte seg med en gang til henne. Den kongelige legen ble tilkalt og dronningen fikk medisin som fikk henne til å føle seg bedre. To timer hadde passert og Akbar ba om å få en ny frokost servert. Men innen frokosten var ferdig følte Akbar en intens smerte i magen. Den kongelige legen ble tilkalt igjen. Han ba Akbar om å faste en hel dag siden han sannsynligvis hadde fått forstoppelse av frokosten. Akbar sa at han hadde ikke hatt noen frokost, og det gikk opp for han at dette var den ulykkebringende handelsmannens feil.

Akbar resonnerte seg frem til at denne mannen var en fare, ikke bare for han selv, men også for alle hans undersåtter. Så han dømte handelsmannen til døden ved henging. Da handelsmannen gikk opp på galgen spurte han bøddelen hvorfor han hadde blitt dømt til døden, og bøddelen fortalte han det.

Da mannen fikk høre dette brast han i tårer, så selv bøddelen syntes synd på han. Hvis det er noen som kan hjelpe deg, så er det Birbal, kom så skal jeg ta deg med til han, sa bøddelen. Birbal hørte på det handelsmannen hadde å fortelle og hvisket så noe i øret hans. Handelsmannen sa så at han ønsket å treffe herskeren en siste gang før han døde. Hans ønske ble innvilget og han fikk treffe herskeren. Han spurte om å få lov til å si noe og det fikk han også lov til. Handelsmannen sa så: ”Jeg var den første du så om morgenen og du måtte gå sulten hele dagen, men du var den første jeg så og må bøte med livet for det. Så hvem av oss bringer mest ulykke?”

Herskeren forstod at han hadde vært for streng, så han trakk tilbake straffen og i tillegg overøste han mannen med gaver. I det handelsmannen skulle gå spurte Akbar: ”Hvem ba deg si dette til meg? Var det Birbal?” Ja, svarte mannen, og gikk.