TreStock-festivalen: Idyll for alle

Under et 700 år gammelt tre på Nesodden møtte strenginstrumentet benju fra Baluchistan hardingfela, og det oppsto ingen problemer i dialogen.

Mens Mangfoldsåret hadde satt fokus på dilemmaer i dialogen, fant tonene hverandre på Trestockfestivalen. Ideen slo ned under en 700 år gammel eik på Skuterud gård. Gårdeieren, Knut Houge, satt under eika med musikk på øret da han fikk ideen om å kontakte en av sine yndlingsmusikere, Knut Reiersrud.
Bonden sendte en epost og vips var gitaristen og kona Marit Halvorsen fra folkemusikkmiljøet ansvarlige for programmet med vekt på mangfold: norsk folkemusikk, roots- og bluesmusikk samt en dose soul og pønk. Med andre ord: Noe for alle, ikke minst dyre – og naturglade, for dette er en festival hvor du kan mate sauene, klappe hestene og nyte musikk fra høyballer helt til sola går ned og bålet spraker.

Irans fremste
Abdulrahman Surizehi, som regnes som Irans dyktigste utøver av langeleikens slektning, benju, og Anne Hytta, som har gått Spelemannsskulen ved Ole Bull Akademiet, lot folkemusikk fra Baluchistan og hardingfela kommunisere i noe som minnet om en orientalsk slått. Men det var da cellisten, Sigrun Eng dro buen man fikk følelsen av at lyden stammet fra røttene i den veldige eika som strakk en grein ut over scenetaket.
Surizehi, som kommer fra et område kjent for rike tradisjoner innenfor musikk og poesi i Pakistan, Iran og Afganistan forteller at noe av musikken han spiller er medisin for hans folk, spesielt kvinnene.
– Kvinnene, som utsettes for et sterkt press, er avhengig av en årlig dose transemusikk for å oppleve musikkens frigjørende krefter, sier han.

Transe
Tilhengere av transemusikk ønsker å oppnå en bevisstløs tilstand som frigjør sinnet fra angst og uro. Tonene er som helende vann, dryppende, virvlende, gjentagende. Tilstander av bevisstløshet er heller ikke helt fremmed for nordmenn, –  og da tenker jeg ikke på nordmenns omgang med alkohol – men på Bosa-saga fra 1300-tallet som forteller om Sigurd som spiller seg inn i ekstasen, kalt rammeslåtte.
Og rammeslåtte ble det. Knut Reiersrud er kjent som en nysgjerrig og kunnskapsrik musiker. Han snuser på bluesens røtter, vestafrikansk folkemusikk, og er kjent radiostemme i Bluesasylet sammen med Knut Borge. Nesten en time etter programmet, da sola sank, startet avslutningskonserten med Iver Kleive på orgel og Knut Reiersrud, utstyrt med fem gitarer. Publikum fikk rammeslåtte, tusser og troll danset med skyggene og den dempede ”Grandmas hands” mellom de vårgrønne skogskulissene.

Tilbudt pass
Etter en konsert i Sør-Afrika uttalte Kong Harald at han aldri tidligere hadde sett en musiker forsvinne fysisk inn i instrumentet slik Reiersrud gjorde. President Mbeki tilbød artisten sørafrikansk pass for et ekstranummer. TreStock ble en gjennomført naturopplevelse.
Før avslutningen fikk publikummet blant annet høre nykommeren Einar Stray med sart sound, Jarle Berhoft med soul i slengen og blues i stemmen oppfordret publikum til å kjøpe brukte klær, og irskinspirerert Dead Hoodlums med ansiktsmaling, men helt ufarlige, kom med Woodstock-inspirert klang for fred.
Les mer på: www.skuterud.no og www.trestock.no