Returnert – til salgs igjen?

Barn som er kommet til Norge som offer for menneskehandel kan bli sendt tilbake til landet de kom fra. Ingen kan garantere for at de ikke blir solgt igjen.
Hilde Kullerud og Janne Jensen Sundelius
Latest posts by Hilde Kullerud og Janne Jensen Sundelius (see all)

Barnevernet i Norge avgjør om barna skal
sendes tilbake. Det gjelder hvis de selv ønsker det, eller hvis de har
fått avslag på asylsøknaden sin, sier Guri Langmyr Iochev i den
Internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).

IOMs menneskehandelprosjekt ble opprettet i 2007 som en del av
regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. Prosjektet tilbyr
frivillig retur til hjemland, og innebærer at barnet får en pengesum og
oppfølging etter retur.

I ett tilfelle ble det rapportert at guttens familie hadde solgt ham. Han ble likevel sendt tilbake.

Siden 2007 har fem barn blitt sendt hjem via IOMs returprosjekt. Tre av
disse var under 15 år. Barnevernet og IOM kan ved vurdering av retur
bestille en rapport om barnets familie, som vil bli utført av
barnevernet i hjemlandet. Den avgjør både om barnet blir sendt hjem og
hvilken oppfølging det får.

I ett tilfelle ble det rapportert at
guttens familie hadde solgt ham, og det var fare for gjentakelse. Han
ble likevel sendt tilbake. I slike tilfeller blir myndighetene i det
aktuelle landet kontaktet, noe som gjør at gutten får oppfølging i
minst seks måneder etter retur, sier Iochev.

Vanskelig vurdering

Seniorrådgiver
ved Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Hanne Ingerslev, kan ikke
kommentere enkeltsaker, men understreker at vurderingsprosessen med å
sende hjem barn som har vært utsatt for menneskehandel kan være
vanskelig. Barnevernet må, i samarbeid med en rekke etater og
organisasjoner, vurdere om det er trygt for barnet å reise hjem.

Noen
ganger vil barnet hjem, selv om barnevernet vurderer at det ikke er
trygt. Barnets mening vil ikke være avgjørende for hvilke tiltak
barnevernet setter inn, men etter at barnet fyller 12 år skal hans
eller hennes mening ifølge barneloven veie tungt. Barnet får oppnevnt
en verge som også er pliktig til å legge vekt på barnets ønsker.


Om barnet har oppholdstillatelse i Norge eller ikke, vil ha betydning
for om barnevernet kan sette inn langvarige tiltak. Om barnet veldig
gjerne vil hjem, og verken barnet eller vergen søker om
oppholdstillatelse i Norge, kan det bli vanskelig å holde barnet i
Norge, sier Hanne Ingerslev. 

Betenkelig

Brynjar
Nilsen, prosjektleder i Redd Barna, mener det er kritikkverdig dersom
barn sendes tilbake til dårlige omsorgsforhold. Nilsen påpeker at selv
om barnet ønsker å dra hjem, må forholdene i hjemlandet sjekkes nøye.
Barnets mening kan være påvirket av andre, og det er vanskelig å vite
hva det egentlig ønsker.

Barnevernloven
i Norge tilsier at man kan gi barn tvangstiltak, for eksempel ved
rusproblemer. Om det er sikkert at de ikke vil få det bra i hjemlandet,
er Norge forpliktet til å hjelpe, sier han.