Notis

0Shares

Bilistene tutet mot
rasisme

Ungdomsorganisasjonen Juvente har funnet på en kreativ måte
for å engasjere folk mot rasisme. I et veikryss i Sortland i Vesterålen stilte
seks ungdommer seg opp med en stor tøybanner med den spraylakkerte teksten «tut
mot rasisme». Gruppa sto der i omkring halvannen time, og i løpet av den tiden
var det rundt 186 bilister – samt èn syklist – som brukte fløyta mot rasisme,
opplyses det fra initiativtakerne i ungdomsorganisasjonen Juvente, som arbeider
mot rusbruk. Det ble også arrangert klem-aksjoner i byens kjøpesentre. Her gikk
tre grupper på tre ungdommer hver rundt med plakater, hvor det sto at de delte
ut klemmer mot narkotika og rasisme. Disse aksjonene lokket fram mange smil fra
gamle som unge, noe som også var hovedmålet med aksjonene, opplyses det fra
Juvente.

 

Bo- og
rehabiliteringssenter fikk pris for inkludering

Abildsø bo- og rehabiliteringssenter ble kåret til finalist
for ”Lommeparlør til bruk i pleie- og omsorgstjenesten” og mottok et diplom i
forbindelse med Oslo kommunes utviklingspris 2008. Juryen vil særlig fremheve
de enkle og folkelige forklaringene i lommeparløren. Dette er etter juryens
vurdering en innovativ form og måte å løse utfordringer med begrepsbruk og
hverdagsord innen helse- og omsorgssektoren,” heter det i følge juryen. Utmerkelsen
ble delt ut av byråd for finans og utvikling Stian Berger Røsland. Begivenheten
fant sted under på Utviklingsdagen 6. februar. Det var i alt 15 kandidater til
årets utviklingspris. Lommeparløren er et nyttig hjelpemiddel for ansatte uten
helsefaglig utdanning og/eller norsk som morsmål. Det lille hefte inneholder
over 300 faguttrykk som er forklart på en enkel og lett forståelig måte.

 

Færre søker asyl i
Norge

Utlendingsdirektoratet (UDI) mottok 1161 søknader om asyl i
februar, en nedgang på nær 14 prosent fra de 1345 søknadene som ble registrert
i januar. Utviklingen fra januar der Irak for første gang på ett år ikke lenger
var største nasjonalitet, ble forsterket i februar. Mens antall irakiske
søknader gikk ned fra 201 i januar til 133 i februar, og nærmer seg tredelen av
hva det lå på i høst, steg antall afghanske søknader fra 228 til 240, i følge
tall fra UDI. For de som oppga å være enslige mindreårige asylsøkere, gikk
tallet også ned fra januar (175) til februar (159). 94 av søkerne i februar var
fra Afghanistan som så langt i år utgjør 59 prosent av denne gruppen. Også i
fjor var Afghanistan største nasjonalitet blant søkerne som oppga å være under
18 år og ikke ha en omsorgsperson.

 

Flere
minoritetsstudenter ved HiO

Årets statistikk viser at andel og antall
minoritetsstudenter ved Høyskolen i Oslo øker litt hvert år. 18 prosent av
studentene har nå minoritetsbakgrunn. Alle studenter får spørsmål om utenlandsk
bakgrunn som en del av semesterregistreringen. Men det er frivillig å svare på
dette. De kan også oppgi botid i Norge. Definisjonen på en minoritetsstudent er
her at de selv og/eller begge foreldre skal være født utenfor Norden. Det er
for tiden registrert 1923 minoritetsstudenter har registrert seg ved HiO i år. –
Det er grunn til å tro at både andel og antall er litt høyere enn det som er
oppgitt her, siden det er mulig å reservere seg mot å svare på spørsmål om
utenlandsk bakgrunn, i følge HiO. Minoritetsstudentene utgjør nå 18 prosent av
dem som har svart på spørsmålene, mot i underkant av 17 prosent i fjor. Dette
er en økning på 281 studenter fra forrige studieår. Statistikken er basert på
hele studentmassen per februar 2009.

Minoritetsstudenter velger tradisjonelle yrker. Bioingeniørutdanninga har
høyest andel minoritetsstudenter med 55 prosent, mens reseptarutdanninga har 53
prosent. Størst antall blant enkeltutdanningene har likevel
sykepleierutdanninga. Menn dominerer ingeniørutdanningene, unntatt bioteknologi
og kjemi hvor det er flest kvinner. Kvinnene dominerer helse, sosial,
undervisning/førskole, estetiske fag, biblioteks- og mediefag (unntatt
fotojournalistikk). For økonomiske og administrative studier har det vært en
jevnere kjønnsfordeling, men kvinnene har økt sitt flertall der siden i fjor.

Vil ha flere
førskolelærere med minoritetsbakgrunn

Det er ofte snakk om at det er for få førskolelærere i norske
barnehager. Men det er få som snakker om at et er alt for få førskolelærere som
snakker flere språk, skriver Mona-Lisa Angell, høgskolelektor ved Høgskolen i
Vestfold, i Tønsberg Tidende i dag.

I 2005 var det bare 3,1 prosent av alle førskolelærere i
norske barnehager som kunne snakke flere språk. Tospråklige barn tilsvarte 6,2
prosent av alle barn i barnehage samme år. Ved å satse på å utdanne flere tospråklige
førskolelærere kan man få flere førskolelærere og samtidig et mer likeverdig barnehagetilbud.
-Førskolelærere med flerkulturell bakgrunn er en viktig ressurs, mener Yasmina
Bougrine, student ved fordypning i flerkulturelt arbeid i barnehagen.

Høyskolesamarbeidet arbeider på oppdrag fra
Kunnskapsdepartementet for å nå målet om flere tospråklige førskolelærere i
norske barnehager. Høgskolen i Vestfold samarbeider med høyskolene i Oslo,
Bergen, Dronning Mauds Minne, Nesna, Østfold og Hedmark og Universitetet i
Agder. Høyskolene gjør mange ting for å få flere tospråklige studenter til å
bli førskolelærere.

Norge bryter
barnekonvensjonen

Barneombudet får ofte henvendelser om saker der far eller
mor blir utvist fra Norge, mens barna deres blir værende i landet. Ifølge
barnekonvensjonen, som Norge er forpliktet til, skal det svært alvorlige
lovbrudd til før småbarnsforeldre utvises. Dette fordi retten til samvær med
foreldrene skal vektlegges, og hensynet til barnets beste skal veie
tyngst.  – Men det kan se ut som det ikke
er særlig alvorlige brudd på utlendingsloven som ligger til grunn for flere
utvisninger, og det ser ut til at reguleringsbehovet “vinner” over
hensynet til barna. Det er problematisk, sier barneombud Reidar Hjermann til
NRK. – Vi vil ta opp dette med FN når vi til høsten skal rapportere om hvordan
Norge følger barnekonvensjonen. Regjeringen skal i februar neste år svare på
hvordan barnekonvensjonen følges i Norge, og dette er et område vi vil peke på
overfor FNs barnekomité i forkant av regjeringens redegjørelse, forklarer
Hjermann.

500 nazister i
Vestfold?

Det er SOS Rasisme som stiller dette spørsmålet etter at Øyvind
Heian i paritet Norgespatriotene har samlet inn 500 underskrifter i Vestfold. For
å stille til valg må en liste ha 500 underskrifter av stemmeberettigede
personer over 18 år. – Norgespatriotene bærer sterke preg av nazistisk
ideologi. At ei slik gruppe skal kunne få grobunn i vestfold, reagerer vi i SOS
Rasisme sterkt på, sier Lill Mar Mundal, Landsstyremedlem i SOS Rasisme og
regionsansvarlig i Vestfold og Telemark. – Selv om de ikke åpent erklærer seg
for nazistisk, viser de gjennom ekstreme uttalelser og gjennom sin praksis sin
sanne ideologi, sier Mundal. Hun sier at Norge ikke følger opp forpliktelsene
ovenfor FN om å forby nazistisk organisering. – Dette er en forpliktelse Norge
ikke har fulgt godt nok opp, i praksis er rasistiske handlinger og ytringer
forbudt mens det tillates å organisere seg for å spre det samme tankegodset.
Dette er et paradoks, og SOS Rasisme har i lang tid krevd av norske myndigheter
at de tar konsekvensene av internasjonale erklæringer de har skrevet under på,
sier hun.

Hva er radikal islam?

Journalist Kadafi Zaman i TV2 har spurt norskmuslimer om hva
de mener er radikal islam.  Dilek Ayhan i
Tyrkisk ungdomsforening sier at radikale kristne og muslimer er folk som lever
etter konservative religiøse verdier. Ikhlaq Khan i Røde Kors sier at radikale
muslimer er de som går så langt at de bruker vold og makt for å spre sin
religion. Basim Ghozlan i Det Islamske Forbundet tenker at dette omfatter de
som nekter sameksistens eller de som ikke godtar demokratiet. Samfunnsdebattant
Iffit Qureshi sier at kontroll over individet, ingen selvstendig tenkning og
ingen rom for diskusjon er radikalt, og at det derfor har vi ikke radikal islam
i Norge. Yousef Gilani, venstrepolitiker mener man finner radikale muslimer i
Afghanistan.  – Men når Siv Jensen
snakker om radikale muslimer i Norge så bommer hun helt. Her har du de som vil
bære hijab, ha halalmat eller svømmeundervisning for jenter, sier han til TV2.

 

 

Kultur:
Migrapolis får Brobyggerprisen 2009

Norske kirkeakademier tildeler årets Brobyggerpris til
redaksjonen i Migrapolis for “det viktige arbeidet som gjøres for å løfte
fram og synliggjøre minoriteter i det norske samfunnet på en troverdig
måte”. Norske kirkeakademier (NKA) har siden 1983 delt ut Brobyggerprisen
til personer, institusjoner eller organisasjoner som har bygd broer av innsikt
og forståelse – og stimulert til å utvikle kontakt og dialog mellom ulike
grupper i samfunnet. I går deler de ut prisen til NRK Migrapolis. – Migrapolis
er et flerkulturelt radio- og TV-program som har gått på NRK. Serien fokuserer
på minoriteter og kulturelt mangfold i Norge, og ser på resultater av
migrasjon. Programmene handler ikke bare om innvandrergrupper og deres
situasjon, det handler også om andre som utgjør en minoritet på grunn av sin
livsstil, samlivsform eller religion. Norske kirkeakademier tildeler årets
Brobyggerpris til redaksjonen i Migrapolis for det viktige arbeidet som gjøres
for å løfte fram og synliggjøre minoriteter i det norske samfunnet på en
troverdig måte,” heter det i følge styret i NKA. Migrapolis ble av
Gullruten kåret til beste magasin- eller livstilsprogram i 2007 og fikk
Medierosen våren 2008.  Dette er første gang redaksjonen mottar en
kirkelig pris.

Memo-forside dømt i
høyesterett

Dagbladet-eide Magasinforlaget må ut med over en halv
million kroner i oppreisning og sakskostnader til Ahmad Youssef El Youssef
etter en forside i det nedlagte ukemagasinet Memo. Høyesterett er enig i at
bruken av bildet i den sammenheng det er brukt, er en ærekrenkelse av Youssef,
og fastsatte oppreisningsbeløpet til 100.000 kroner i dommen som falt fredag.
Tidligere Memo-redaktør Kristine Moody må ut med 20.000 kroner i oppreisning.

I tillegg holdes forlag og redaktør ansvarlige for Youssefs
sakskostnader på totalt 424.000 kroner. Magasinet Memo ble dømt i tingretten og
frikjent i lagmannsretten. Memo ble også felt i Pressens Faglige Utvalg som i
mai 2006 konkluderte med at «Memo har brudt god presseskikk». Den
libanesisk-fødte El Youssef gikk til sak etter at han ble avbildet på forsiden
av magasinet i mars 2006, der han står med knyttet neve og åpen munn. Teksten
var: «Frykter sosial bombe – Innvandring er vår tids største politiske
utfordring».

Bildet var tatt under en lovlig demonstrasjon i Oslo, noe
som ikke ble nevnt i artikkelen. Demonstrasjonstoget var en protest mot karikaturtegningene
av profeten Muhammed. Den forløp fredelig og det oppsto ingen voldsepisoder.