- Viktig at majoritet som minoritet ser faresignalene og samarbeider

Ekstremismen er mangfoldig

Foto: Arkiv.
Foto: Claudio Castello
Tirsdag 9. februar ble debatten "How can Norway Prevent Violent Extremism", avholdt på Litteraturhuset. Arrangør var Antirasistisk Senter i samarbeid med Politihøgskolen.
0Shares

To av de inviterte talerne var fra Storbritannia, begge med minoritetsbakgrunn og med gode kunnskaper om norske samfunnsforhold. Manny Barot er eks-politimann og jobber for tiden ved Holocaust-senteret i Nottinghamshire. Ranvir Dosanjh er politikonsulent i terrorspørsmål. Sistnevnte ser forskjeller og likheter i norsk og britisk ekstremismebekjempelse.

– Vi har hatt flere årtiers erfaring med å håndtere grupper så ulike som National Front, IRA og Al-Qaida. Norge er i likhet med Storbritannia blitt et heterogent samfunn med svært mange valgmuligheter. Her er det svært viktig at både majoritet som minoritet ser faresignalene og samarbeider med politiet og andre offentlige institusjoner.

Manny Barot hevder Norge bør være på vakt, men ikke overreagere, og mener  risikoen for et terrorangrep er svært lav.

SVs Akhtar Chaudry: rettferdig fordeling og inkludering er nødvendig for å unngå økende ekstremisme i Norge.
Foto : Claudio Castello

Vi i Norge må være bevisste på vår militære tilstedeværelse i utlandet, og hva slags konsekvenser det kan få.

–  For Norge er det viktigst å bevare sivile rettigheter og unngå opprettelsen av en politistat som svar på eventuelle ekstremistiske trusler. Norske andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere er kommet for å bli og har sterk tilhørighetsfølelse, sier han.

Viktig balansegang

Torkel Brekke, universitetsprofessor og prosjektleder i den liberale tankesmien Civita, sier globalisering, transnasjonalitet og innvandring er viktige faktorer for at internasjonale konflikter får stadig større betydning over landegrenser.

Laila Bokhari, NUPI-forsker: Radikalisering er en toveisprosess.
Foto : Claudio Castello

– Vi må ha balansegang mellom frihet, åpenhet og sikkerhet. Historien har vist oss grove eksempler på overivrige stater som fokuserte så sterkt på sistnevnte faktor at de selv ble totalitære, ekstremistiske og terrorutøvende mot sine egne borgere, sier han.

Torkel Brekke, universitetsprofessor og representant for Civita, ønsker seg balansegang mellom frihet, åpenhet og sikkerhet. Hvis terror- og ekstremismebekjempelsen går utover på tvers av lov og sivile friheter, er dette en uheldig utvikling.
Foto : Claudio Castello

Gjensidig radikalisering
NUPI-forsker Lalia Bokhari mener vi må skille mellom folk som har sterke meninger og lidenskap for en sak og de som åpenlyst støtter, rettferdiggjør og begår vold. Ifølge henne er radikalisering en toveisprosess.

– Ønsket om hevn, gjengjeldelse og rettferdighetsutøvelse er sentralt i ekstremistisk tankegang. Så langt har vi i Norge vært heldige og slike tanker har ikke fått fotfeste. Samtidig må vi som del av en globalisert verden være bevisst på vår utenrikspolitikk, vår militære tilstedeværelse i utlandet, og hva slags konsekvenser det kan få, sier Bokhari.

Helhet vanskelig
Terrorekspert og forsker Tore Bjørgo mener at en helhetlig bekjempelse av ekstremisme er vanskelig.

–  Ofte er det komplisert å finne ut ikke bare hvem som blir ekstremister, men også hvorfor. Jeg vil heller satse på tiltak som reduserer sosial utstøting. Når det gjelder norske minoriteter, ser jeg det som viktig at unge og nye stemmer kommer seg frem i offentligheten.