Stå til høyre, gå til venstre

Rulletrapper er vanskelig. Skal en stå eller skal en gå? De ruller jo, så da kan en vel stå. Men det er trapper, så da kan en også gå. Men når noen skal stå og andre skal gå, oppstår det problemer. Heldigvis er det ikke vanskeligere enn at begge deler kan gjøres, samtidig. Regelen for […]

Rulletrapper er vanskelig. Skal en stå eller skal en gå? De ruller jo, så da kan en vel stå. Men det er trapper, så da kan en også gå. Men når noen skal stå og andre skal gå, oppstår det problemer. Heldigvis er det ikke vanskeligere enn at begge deler kan gjøres, samtidig. Regelen for bruk av rulletrapper er enkel: stå til høyre, gå til venstre.

Skilt rundt nakken
Hadde det bare vært så enkelt. Så å si daglig opplever jeg at folk åpenbart ikke kjenner til regelen for bruk av rulletrapper. Det er synd. For mange hadde blitt spart for unødvendig frustrasjon hvis alle hadde kjent til regelen, og fulgt den. Til tider har jeg tenkt at en bør sette opp skilt hvor regelen står: stå til høyre, gå til venstre. Ja, jeg har sågar tenkt å kanskje stille opp selv med et stort skilt hengende rundt nakken. Foreløpig har det blitt med tanken, men hvis det ikke blir bedre, må en vurdere tiltak. Men å sette opp små skilt ved rulletrappene, slik det for eksempel er blitt gjort i London, vil nok ha ganske stor effekt.

Unngå konflikt
Dette kan fremstå som selvopptatt og egoistisk sutring. Men det er i virkeligheten en av mange regler for hvordan mennesker som ikke kjenner hverandre kan omgås uten konflikt og konfrontasjon. Det handler mer om å ta hensyn til hverandre på offentlige steder hvor mange mennesker frekventerer og oppholder seg. Det er for eksempel slik at på en tettpakket t-bane, buss eller trikk vil du ikke folk som ikke kjenner hverandre, men som likevel står ansikt til ansikt. Og hvis de står mot hverandre, vil de vende ansiktene bort fra hverandre og unngå øyekontakt. Alt dette er forskjellige strategier for å unngå konflikt, unngå å true den andre. Heller ikke dette er uttalte regler, normer, og i hvert fall ikke noe en lærer på skolen.

Ikke meningen

Men barn sosialiseres inn i samfunnet gjennom å observere voksne. Voksne er sosiale modeller for barn. Så en skal, som voksen, tenke godt i gjennom hvordan en oppfører seg. Hvis den voksne står til venstre i rulletrappen, vil barnet tenke og tro at det er helt greit og kopiere den voksne. Dermed har den voksne, uten å vite det, lært barnet at det er helt greit å stå til venstre i rulletrappen. Nå kan akkurat dette virke banalt, men det er et eksempel. Barns sosiale læring kan overføres til mye annet, hvordan en møter mennesker, at en håndhilser, at en har øyekontakt når en snakker med noen og så videre. Ved all slik læring fungerer voksne som modeller. Det er viktig å være klar over det, for voksne kommer ofte i skade for å lære barn noe som absolutt ikke var intendert. I tillegg kan avlæring være vanskeligere enn læring i noen tilfeller.

Vi er ikke så provinsielle at vi ikke klarer å følge litt skikk og bruk.

Egeninnsats
Men så var det dette med å stå på riktig side i rulletrappen. I store byer, som London, New York og Paris, hvor millioner av mennesker skal flytte seg fra et sted til et annet er det viktig at denne forflytningen flyter så lett som mulig. I Oslo gjelder det samme, i noe mindre skala selvfølgelig. Men befolkningsveksten i Oslo er økende, og det blir stadig flere mennesker i den norske hovedstaden. Så det er på tide at vi lærer oss å stå på riktig side i rulletrappen, for ellers så vil det bli konflikter og konfrontasjoner i fremtiden. Og vi er ikke så provinsielle at vi ikke klarer å følge litt skikk og bruk. For å gjøre både våre egne og våre medmenneskers liv noe enklere. Når det gjelder rulletrapper er det enkelt: Stå til høyre, gå til venstre.