Millionbyer plages av usikre og forurensende busser

U-land er “kollektivsinker”

Enslig kollektivsvale: Hovedstaden i Tunisia, Tunis, var en av de første på det afrikanske kontinentet som fikk moderne skinnegående kollektivtransport sent på 80-tallet, kjent som Metro Legér (lettmetro). Situasjonen i Afrika sør for Sahara er ikke like oppløftende
Foto: Wikimedia Commons
Mange land i det sørøstlige Asia og det meste av Afrika sør for Sahara har lite miljøvennlig kollektivtransport . "Fremskrittsmentalitet" lånt fra Vesten og statusjag med fokus på bilbruk kan være blant årsakene.

Statistikk fra nettmagasinet lightrailnow.org. viser at blant verdens ni største offentlige transportsystemer som går på elektrisitet (trikk, t-bane, forstadsbane med mer), er bare to utenfor Europa, henholdsvis i Toronto (Canada) og i den australske millionbyen Melbourne.

Land som Chile, Colombia, Brasil, Argentina og Mexico har i flere tiår hatt et velfungerende t-banesystem. I forbindelse med sommerens fotball-VM åpnet også en kort strekning av høyhastighetslokaltoget Gautrain i Sør-Afrikas hovedstad Johannesburg. Resten av strekningen forventes å være ferdig i 2011-12. Filippinenes hovedstad Manila har store planer om å utvide sitt metrosystem, Shanghai i Kina har i flere år hatt magnetbane mellom den nye flyplassen og bykjernen, og Kasakhstans største by Almaty har vedtatt å bygge ut lettmetro (“light-rail”).

Elendig byplanlegging
Andre steder går det ikke like kjapt i svingene. Enorme millionbyer som Islamabad, Nairobi og Bagdad har ikke skinnegående kollektivtransport i det hele tatt.

Bilen blir sett på som et tegn på fremskritt og utvikling.

Leder i Fellesrådet for Afrika, Magnus Bjørnsen, kjenner godt flere av kontinentets storbyer. Han hevder det er sammensatte årsaker til den manglende satsingen på tog og bane.

– Afrikanske millionbyer sør for Sahara er et direkte produkt av kolonimaktenes byplanlegging, med minimal fokus på kollektivbruk og full tilrettelegging for biltransport. På sett og vis er mange afrikanske land er som Europa og Nord-Amerika på 50-tallet. Bilen blir sett på som et tegn på fremskritt og utvikling. De rike styrer unna kollektivtransporten, mens de aller fattigste har ikke engang har råd til det.

Uorganisert og uten strøm
I byer som Nairobi er all kollektivtransport en del av uformell sektor, gjerne i form av små busser kalt matatu´er, ifølge Bjørnsen.

– Lignende systemer finnes nesten overalt på kontinentet, det være seg i Lagos, Accra, eller Kampala. Systemene er ofte uorganiserte, og fører tiltrafikkork og forurensing. Likevel ser vi at kollektivplanlegging, særlig når det gjelder skinnegående transport, nærmest er totalt fraværende fra samferdselpolitikken i de fleste av landene i Afrika sør for Sahara.

Hvor mye har strømsituasjonen å si?

– Veldig mye. En av de største utfordringene er jo at kraftutbyggingen har vært mangelfull på store deler av kontinentet. Selv i mer “velstående ” land som Ghana er strømutkobling og strømrasjonering dagligdags.

Kollektivt = harry
Det at middelklassen og overklassen ser ned på kollektive transportmidler, gjør utbygging enda vanskeligere, mener Bjørnsen.

– Satt på spissen kan man si at det sees på som harry og “lavklasseaktig” å ta buss eller lokaltog. Folk har ennå ikke innsett viktigheten av å tenke miljøvennlig. “Alle” ønsker seg sin egen bil fordi det gir høy sosial status. Og politikerne handler deretter og prioriterer bil fremfor kollektivutbygging, sier han.