Historien kan gjenta seg for vandrerfolk

Oslo vurderer meldeplikt for tiggere

Marianne Borgen Ordførerkandidat, SV Oslo.
Foto: SV.no
På attenhundretallet foretok norske myndigheter såkalte «fantetellinger» av tatere og andre omstreifende grupper. Nå vil Oslopolitikerne innføre meldeplikt for tiggere. Mange av dem er romfolk fra Romania.
0Shares

Fra sekstenhundretallet og noen hundre år fremover var det de beryktede «stodderkongene» som hadde ansvaret for å jage bort tiggerne. Tatere og omstreifere ble på den tiden rammet av en rekke paragrafer, det var forbudt å streife og tigge, og verst var en kombinasjon, forteller Thor Gotaas, forfatter og folklorist ved Universitetet i Oslo.

I 2011 har byrådet som mål å få bort de organiserte, tiggerne og bystyret skal denne uken ta stilling til meldeplikt for tiggere. Hvis forslaget går gjennom, må alle som vil samle inn penger på gaten først registrere seg hos politiet. Bakgrunnen er at det de siste årene har  kommet mange romfolk på turistvisum til Norge, og i Oslos gater ender mange av dem som tiggere.

Registrering en dårlig ide
På Litteraturhuset ble det nylig holdt en politisk debatt om romfolket sin situasjon i Norge. Politikere fra alle de store partiene deltok i debatten.

Dårlig ide: Registrering av tiggere er ikke løsningen. Det viktigste er humanitær hjelp, mener Johannes Heggland i Kirkens Bymisjon.
Foto : Tuva Rosenlund

Vi har sett utfordringer med menneskehandel, og vi ønsker å prøve ut registrering av tiggere for å få mer kontroll.

Andreas Halse, Oslo Ap

Tiggingen er først og fremst et resultat av et enormt fattigdomsproblem i Europa.

Marianne Borgen, ordførerkandidat for SV

– Vi kan ikke være verdens sosialkontor, disse menneskene trenger alt; utdanning, jobb og bolig. De som kommer på turistvisum og setter seg og tigger, kommer på falsk grunnlag, sa Christel Gundelach fra Fremskrittspartiet under debatten.

Johannes Heggland fra Kirkens Bymisjon, som er eneste organisasjon som har et tilbud for  romfolket, mener registrering er en dårlig ide.

– Vi ønsker å samarbeide med Oslo kommune og politikerne, samt humanitære organisasjoner, slik at vi kan møte tilreisende på en mer human måte enn  i dag, sier Heggland.

Fantetelling
Det er ikke nytt at man ønsker å registrere eller på andre måter kontrollere omreisende og tiggere, forteller Gotaas ved UiO. Han har skrevet flere bøker om reisende grupper i Norge.

Ved folketellingen i 1845 ble det for første gang tatt opp en fortegnelse over «fanter». Det ble  registrert 1145 personer, 700 av dem ble oppgitt med navn. En ny særskilt «fantetelling» ble gjennomført ved folketellingen i 1855.  Eilert Sundt, den mest fremtredende samfunnsforskeren på den tiden, utarbeidet i 1862 en egen telling over «fantene» på Sør- og Sør-Vestlandet. Her bygget han på innsendte opplysninger fra politi, lensmenn og prester.

Bergen, Asker og Bærum har allerede prøvd ut registrering av tiggere. I Oslo er det ventet at de fleste store partiene kommer til å stemme for en tilsvarende ordning.

– Vi ønsker å prøve en registrering, for å få en oversikt å se hvem dette gjelder, sa Gundelach fra Frp under debatten på litteraturhuset.

Andreas Halse, bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet, var enig.

– Vi har sett utfordringer med menneskehandel, og vi ønsker å prøve ut registrering av tiggere for å få mer kontroll. Vårt forslag er å prøve det ut og ta en evaluering om et år, sa han.

Menneskehandel vs fattigdom
Heggeland mener derimot at det blir feil å framstille tigging som et resultat av menneskehandel.

– Vi mener det først og fremst handler om fattigdom. Det dokumenterte vi i en rapport i 2007. Det blir feil å bruke menneskehandel som argumentasjon for  reguleringer og kontroll, uten bedre dokumentasjon på at menneskehandel faktisk er problemet, sier Heggland.

På Litteraturhuset hevdet Gundelach fra Frp derimot at det åpenbart står organiserte kriminelle bak tiggingen.

– Vi undervurderer kriminaliteten. De som tigger beholder 25 prosent, resten går til bakmennene. I Romania kan vi finne jobbannonser hvor det står: “Tiggerjobb ledig på Stortorvet i Oslo”, sa Gundelach.

På grunn av Schengen-avtalen reiser store grupper på kryss og tvers av Europa uten at myndighetene har noen kontroll med det.

– Dette har blitt et stort problem, sa Michael Tetzschner fra Høyre under debatten – Det er en voldsom tilstrømning av romfolk.  Denne gruppen har har hatt kulturelle og religiøse forestillinger som har gjort dem vanskelige å integrere.

Marianne Borgen, ordførerkandidat for SV, hevdet på sin side  at det vi ser, er resultat av et enormt fattigdomsproblem i Europa.

– Mange synes det er ubehagelig når vi på vei til jobben snubler i en kvinnelig tigger, som kanskje er på vår egen alder, sa Borgen. Mange har reist fra barna sine, dette har blitt et stort problem i Romania. Det er et nødsproblem vi er vitne til, sa Borgen.

Johannes Heggland fra Kirkens bymisjon la til at registreringen i Bergen ikke har gitt noen virkelig effekt

– De sier det er vellykket, fordi det har blitt færre tiggere. Men målsetningen har jo vært å forhindre menneskehandel, sier Heggland.

Stodderkonger og Oslo-politiet

I eldre tider var det «stodderkongen» eller «stodderfuten» som hadde i oppgave å jage fremmede omstreifere ut av byen eller bygda.

– Stodderkongen måtte være sterk og fryktinngytende, for ofte kom han i slosskamp. Det er ingen hemmelighet at kraftige karer med et hissig temperament egnet seg godt til jobbene, sier Gotaas.
Stodderkongen hadde hverken dømmende eller bøteleggende myndighet. Han bare pågrep og leverte «fangsten» videre til lensmannen.

I dag er det politiet som skal håndheve lover overfor omreisende grupper i Norge.

Bjørn Hansen, stasjonssjef ved Sentrum politistasjon, har tidligere uttalt til NRK at han ikke tror meldeplikt for tiggere vil endre situasjonen noe spesielt. – Vi tror at det å håndheve dette vil kreve en god del ressurser. Det å bygge opp et register vil også være ressurskrevende. Tigging er en lovlig virksomhet, nøkkelen til å endre dette ligger på Stortinget, sa Hansen.

Johannes Heggland pekte på at registrering er vanskelig også fordi mange romfolk er skeptiske til alt som heter registrering på grunn av de historiske erfaringene med overgrep gjennom kontrolltiltak.

– Dessuten kan mange verken lese eller skrive og dermed forstå ordningen, sier han, og fortsetter: – Erfaringene fra Asker og Bærum viser også at innføring av meldeplikt for tiggere slett ikke har ført til at færre tigger penger, sier Heggland.

Døgnåpen dør uten vilkår
I dag er det bare Kirkens Bymisjon som har et tilbud for romfolket og andre omreisende grupper i Oslo. De driver kafeen Møtestedet i Skippergata, som er åpent alle ukedager.

– Romfolket mangler tilgang til helt grunnleggende fasiliteter, som et sted å dusje og sove. Jeg tenker at en hver moderne europeisk storby må ha et slikt tilbud. Mange grupper og mennesker i Europa er i bevegelse, sier Heggland.

På Litteraturhuset skisserte Halse i Ap en lignende løsning. – Det er viktig å ha en døgnåpen dør uten vilkår, hvor man kan få mat, hvile, klesvask og informasjon om rettigheter og plikter, sa Halse og fortalte at flere av partiene nå er i gang med å diskutere mulighetene for dette.

Om vandrerfolk
Romanifolket (råma’ ni, råmm ‘ani) er en etnisk gruppe, et vandrerfolk med opphav fra India.
Sigøynere er en betegnelse på historisk omvandrende folk i Europa, som trolig stammer fra det nordlige India. Betegnelsen «sigøyner» er imidlertid unøyaktig og tillagt dem av andre europeiske folkeslag: i virkeligheten tilhører folkegruppen ulike språklige kulturer hvorav den største er Roma; andre grupper er Sinti, Kaale, m.fl. romanés, et språk som ligger nært moderne Indiske språk som hindu og urdu.

Sigøynerne har historisk livnært seg ved handel, blant annet av håndverk.

Bosettings- og assimileringspolitikk
Eilert Sundt Eilert Lund Sundt (1817- 1875) regnes som grunnleggeren av faget sosiologi i Norge. Han forsket på tatere, og i 1850 utkom den omfattende “Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge”.

Han var også den første som reiste kravet om et bosettings- og assimileringsprogram for tatere. Sundt så taterne som et eget folk og var opptatt av deres språk og historie, men den omvandrende livsformen kunne han ikke akseptere.

I 1854 vedtok Stortinget loven om «tatere og fantefolket». Loven førte til opprettelsen av det såkalte «fantefondet». Midlene ble blant annetbrukt til bosettingstiltak, konfirmasjonsopplæring for voksne og fosterhjemsplassering for barn. I tidsrommet 1854–69 bevilget Stortinget betydelige summer til fondet.

Politisk debatt på Litteraturhuset
I den politiske debatten deltok også Marianne Borgen ordførerkandidat for SV, Torill Berge leder i Oslo Venstre, Andreas Halse bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet, Sturla Henriksbø sentralstyremedlem i Krf fra Oslo, Christel Gundelach fra Frp og Michael Tetzschner fra Høyre.