- – Ukrainernes kompetanse må komme til nytte - 15.10.2024
- Jenteprisen gikk til Iman Meskini - 14.10.2024
- Ny Fett-redaktør vil skrive om etniske minoriteter - 14.10.2024
Den 18. utgaven av Oslo World Music Festival (OWMF) er historie, men også historisk. I år er det nemlig siste gang festivalen arrangeres i samarbeid med Rikskonsertene. En epoke er dermed slutt, og fra og med 1. januar neste år står OWMF, festivalsjef Alexandra Archetti Stølen og resten av hennes medarbeidere på egne ben.
Tidligere i år ble det klart at festivalen skulle løsrive seg fra Rikskonsertene. For festivalen selv har dette vært et uromoment som til en viss grad kan ha preget forberedelsen til årets kalas. Flere har har fryktet budsjettreduksjonen som følge av at festivalen ikke lenger sponses av staten. Kulturmyndigheter har vært i lange debatter og diskusjoner med viktige aktører i verdensmusikkbransjen. Alt fra knutepunkt til Øya-samarbeid har vært vurdert. Nå har man kommet frem til at festivalen bør bli en selvstendig stiftelse med eget styre.
God løsning
Ledelsen i OWMF har sett på avgjørelsen med lettelse, samtidig som det fortsatt er mye praktisk usikkerhet knyttet til hvordan den nye festivalstrukturen skal se ut fra og med anno 2012.
God ledelse og drift vil være alfa og omega.
Personlig mener jeg at dette er den foreløpig beste løsningen for festivalen, og den videre driften. Kulturmyndighetenes nye kuttpolitikk har gitt utslag i nyorganiseringen av Rikskonsertene og Festival-Norge. Enkelte aktører vil få mindre, og enkelte andre vil måtte jobbe og lobbe dobbelt så mye for å få det hele til å gå rundt.
Særstilling
Oslo World Music sitter i en særstilling, siden man i løpet av de siste årene har scoopet store verdenskjente artister innenfor en vid og appellerende sjanger. To år på rad har man klart å bli kåret blant verdens beste internasjonale festivaler av det anerkjente verdensmusikkbladet Songlines. Store navn, ukjente talenter, og up-and-coming potensielle stjerner har vært suksessformelen.
Det er en formel som den nye festivalen vil bruke til det fulle for å kapre kroner og øre fra private bidragsytere. Festivalen har skaffet seg såpass god kompetanse og en så solid uavhengig artistisk profil at man i lang tid fremover vil ha et komparativt fortrinn i konkurransen med andre liknende festivaler i Norge.
Står og faller på ledelsen
Av den grunn vil god ledelse og drift være alfa og omega. Festivalens nyvunne kunstneriske frihet vil medføre større ansvar når det gjelder å drive forsvarlig, samtidig som man også er i stand til å kapre stjernene. For det er nettopp stjernene som får publikum til å komme.
OWMF er som en moden 18-åring som for første gang skal flytte ut av foreldrehjemmet og klare seg på egen hånd. Jeg tror de klarer det helt fint. Etter å ha fulgt denne festivalen i flere år er det positive overraskelser og minner jeg sitter med. Fremtiden bør ikke være en bekymring, så lenge de riktige grepene tas.