Leder for krisesenter: – Den nye handlingsplanen mangler tiltak for økt kompetanse

Kritiserer regjeringens satsing mot vold

Over og ut: Audun Lysbakken er ikke lenger barne- og likestillingsminister
Foto: Janet Ohemeng
– For lite konkret, sier Inger Lise Walmsness Larsen, leder ved Oslo Krisesenter, om regjeringens nye handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Audun Lysbakken (SV) innrømmer at regjeringen må finne bedre informasjonsstrategier for å nå ut til minoritetene.

Leder ved Oslo Krisesenter, Inger Lise Walmsness Larsen, har tidligere etterlyst en kompetanseheving hos hjelpeinstansene for å avdekke vold tidligere, og mener det er positivt at det settes fokus på dette i handlingsplanen mot vold i nære relasjoner. Hun savner likevel de reelle løsningene.
– Jeg skulle ønske det kom frem noe mer konkret. Det er bra at det snakkes om kompetanseheving, men det står ingenting om hvordan og når det skal gjøres, sier Walmsness Larsen. 
Larsen etterlyser mer informasjonsspredning og bevisstgjøring i befolkningen om vold i nære relasjoner. 

– Det kunne ha vært slått på stortromma på å få til flere kampanjer. Det handler om å få folk til å åpne øynene for at vold i nære relasjoner skjer også her i Norge, sier hun.

Klar beskjed til innvandrere

– Det er viktig å ha egne informasjonsstrategier ut til innvandrerbefolkningen. Jeg er opptatt av at vi skal styrke den informasjonen nyankomne får, både i asylmottak og gjennom introduksjonsprogrammene. Innvandrere må få klar og tydelig informasjon om hvordan lovverket og holdningene er når det gjelder vold mot kvinner og barn i Norge, sier barne, likestillings-, og inkluderingsminister Audun Lysbakken til Utrop.

Han mener likevel regjeringens satsing er på rett vei.

Bedre kommunikasjon 
Lysbakken er også opptatt av å styrke barnevernets kompetanse i arbeidet med minoritetsfamilier. Dette er viktig for å kunne få til et bedre samarbeid, mener han.
– Jeg er også opptatt av å få til god dialog mellom barnevernet og minoritetsfamilier. Det å styrke kompetansen i barnvernet om minoritetsfamilier er utrolig viktig, det jobber vi nå mye med Vi har satt i gang utdanningstilbud som skal gi barnevernsarbeidere mer kunnskap om hvordan de skal jobbe i møte med minoritetsfamilier for der ser vi at det ofte er et tillitsproblem, sier han. 
– Minoritetskvinner har ofte ikke tilstrekkelig nettverk og kjenner lite til lovverket. Kan det gjøres mer for å forhindre vold mot minoritetskvinner?
– Ja, fortsatt mye som kan gjøres. Det kommer en ny handlingsplan i perioden 2013-2016, da vil vi være opptatt av det. I tillegg jobber vi med en stortingsmelding om integreringspolitikken der vi kommer til å ha særlig oppmerksomhet rettet mot kvinners situasjon. Da er det klart at det som handler om vold også blir et tema, sier han. 

Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner

Det er utrolig viktig å styrke kompetansen i barnvernet om minoritetsfamilier.

Handlingsplanen er ettårig. Den inneholder 23 nye tiltak og er utarbeidet av fire statsråder. Regjeringen skal i løpet av året rapportere til Stortinget om arbeidet mot vold i nære relasjoner. Deretter blir det presentert en ny handlingsplan for tidsrommet 2013-2016.
Noen av tiltakene og satsingene i planen:
  • Videreføring av arbeidet mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap
  • Handlingsplan mot voldtekt
  • Etablering av nye tilbud i regi av Alternativ til vold (ATV)
  • Økt mobilisering av menn i kampen mot vold mot kvinner. Her vises det til Reform – Ressurssenter for menn sitt arbeid med prosjektet «forebygging av kjærestevold»
  • Tiltak for å fremme likestilling mellom kjønnene «Likestilling 2014»
  • Kurs på videregående skoler om grensesetting, kjønn, kropp og seksualitet for både jenter og gutter
  • Satsing på tidlig intervensjon ved å lære opp personell slik at man kan avdekke vold tidligere

Flere anmeldelser

Anmeldelsene for vold i nære relasjoner økte fra 948 i 2007 til 2604 i 2011, det vil si 175 prosent. Fra 2010 til 2011 er økningen på 5,3 prosent, det viser rapporten ”Kommenterte STRASAK-tall 2011” fra Politidirektoratet.

STRASAK er et register for behandling av straffesaker, og fungerer som en straffesaksjournal i form av registrering og oppfølging av anmeldelser og undersøkelsessaker, som savnede personer og mistenkelige dødsfall.