Forstår opphav ut fra hudfarge

 

Til tross for at det norske samfunnet stadig blir mer flerkulturelt, har barn fortsatt med seg bestemte tolkningsmønstre inn i forståelsen av barnelitteraturen.

– Analyser av intervjuer med barn på fem og åtte år viser at deres litterære forståelsesmåter avhenger av alder og familiebakgrunn, men at det også er mulig å spore fellestrekk i forståelse av kulturmøter, sier Anne Skaret til forskning.no.

Nylig tok hun doktorgraden ved Universitetet i Oslo med avhandlingen “Litterære kulturmøter. En studie av bildebøker og barns resepsjon”

– Mønsteret er at barnebokfigurer med mørkere hudfarge blir forstått av de fleste informantene som en som kommer fra et annet land enn Norge, påpeker hun.

Bildetekster:
01: En burkakledd kvinne blir oppfordret til å teste tyske sigaretter i en av de mange reklameplakatene som ble vist i et lysbildeshow ved inngangen til utstillingen „Typisk!”.
02: Tante Jemima, sirupskanne i plast (1935-1950). Lånt av Jim Crow Museum på Ferris State University, USA.
03: Den amerikanske kunstneren Dennis Kardon har støpt 49 jødiske neser (1993-1995). Ingen av dem er like.
04: Barbie-dukker fra Polynesia, Frankrike, Tyskland, Australia, Puerto Rico, Ghana, Mexico, Kenya, Kina, Nederland, Russland, Spania, Norge, India og Amerika på plass i Berlin. Lånt av Bettina Dorfmann, Barbie-Klinik Düsseldorf.
05: Homo på grunn av håndveske? Tinky Winky-dukke fra 1997.
07: Hvis ikke nøkken og troll er skummelt nok, hva med en araber? Fra en hundre år gammel barnebok fra Østerrike.
09: Kurator Miriam Goldman foran keramikkskulpturen ”Bless God, Thank Britton, Me No Slave” fra England ca 1835. På utlån fra Royal Pavillion & Museums, Brighton.
10: Skoleplakat med ”De fem viktigste menneskerasene”. Fra ca 1900. Northwest German School Museum, Zetel.
Det jødiske museet:
I dag er det den tyske staten som driver det jødiske museet som består av to bygninger. Den ene huser den permanente samlingen, mens nye utstillinger kommer og går i den andre. Hovedbygget, som vi ser på dette bildet, ble designet av den kjente amerikanske arkitekten Daniel Libeskind. FOTO: Thomas Olsen
En identitetsreise til Sápmi

Mitt hjem er i mitt hjerte er skrevet av Veronica Salinas. Stykket er en samproduksjon mellom Beaivváš Sámi Našunálateáhter, Kultur i Troms, Riksteatret og Veronica Salinas. Stykket skal spilles først på påskefestivalen i Kautokeino, i mai på turne til andre steder i Sápmi samt Oslo. Neste år reiser de til Latin-Amerika på gjestespill.

 
Foto : Kristin Aafløy Opdan

Nils Martin Kristensen har anmeldt stykket på utrop.no. Han skriver blant annet:

– Selv om stykket tar opp viktige temaer urfolk imellom, er det politiske budskapet ganske godt gjemt i glade roller, glade anekdoter og mange flotte smil.

Denne anmelderen ble slått av den uhøytidelige, intime premierestemningen, for det er som kjent vanligvis helt motsatt på en premiere. Den nakne og enkle scenen, og det faktum at premieren var på en lørdag ettermiddag ga en slags matinéfølelse som passet helt suverent og ga en avslappet følelse for alle de ca 100 som var tilstede.