– Kulturell og språklig tilpasning av omsorgstjenestene må komme

Bekymret for bølge av eldre innvandrere

Akhenaton de Leon, leder Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).
Foto: Torunn Grymer
Arbeidsinnvandrerne fra 1970-tallet er nå på vei inn i de eldres rekker. Det skaper nye utfordringer for omsorgstjenestene, særlig i Oslo. 
0Shares

Ifølge Statistisk Sentralbyrås vil gruppen eldre over 67 år med innvandrerbakgrunn vokse sterkt i årene fremover. Akhenaton Oddvar Al-Madi De Leon, leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), er redd Oslo kommune ikke tar innover seg de utfordringene det vil gi for helse- og omsorgsetatene

Særlig språkutfordringer mener De Leon det er prekært at man har en plan for. Mange eldre glemmer mye av norsken når de kommer opp i årene, påpeker han. 

– Man kan bruke en ufaglært tolk når det kommer til det sosiale, men ikke når det kommer til det faglige som å tolke for en lege. Det kan være direkte livsfarlig, sier lederen.

– Alle, uavhengig av etnisitet skal få hjelp når de trenger det ut fra sine individuelle behov, sier eldrebyråd i Oslo kommune, Aud Kvalbein.
Foto : Pressefoto

Alle, uavhengig av etnisitet, skal få hjelp ut fra sine individuelle behov.

Han viser blant annet til en sak på nrk.no om en familie fikk beskjed av den ukvalifiserte tolken om at deres barn manglet en del av hjernen, mens barnet i virkeligheten hadde jernmangel.

SSBs fremskrivning av befolkningnen over 67 år viser en kraftig økning både av etniske nordmenn og dem med annen bakgrunn.

OMOD-lederen er også opptatt av at eldre med minoritetsbakgrunn får oppfølging og behandling tilpasset sin kulturelle bakgrunn. Språk, mat og stimulerende trening som musikk og sang må tilpasses den enkelte.

Befolkningen vil stige frem mot 2035, ifølge SSB. Den meste av veksten kommer i gruppen innvandrere og etterkommere.
Foto : Torunn Grymer

Eldreombudet ønsker tiltak
Eldreombudet i Oslo ber i sitt innspill til Seniormeldingen 2013 om at kommunen tar hensyn til at gruppen eldre innvandrere har særskilte behov, og at man ser på individuelle tilpasninger.

Eldreombud Anne-Lise Kristensen sier til Utrop at de ikke har mange henvendelser fra innvandrere i dag, men at de venter en økning.

– Mange har behov for å ha nær kontakt med familie, man vil ha behov for tolketjenester og kulturelle og religiøse tilpasninger. Vi er opptatt av å få dette med på dagsordenen når Seniormeldingen 2013 legges frem, sier hun.

Fokus på individet
Seniormeldingen 2013 legges fram for bystyret før jul. I arbeidet med meldingen har kommunen flyttet fokus fra gruppens til individets behov. 

– Alle, uavhengig av etnisitet, skal få hjelp ut fra sine individuelle behov, sier eldrebyråd i Oslo kommune, Aud Kvalbein (KrF).

Den lille innvandrergruppen som bruker omsorgstjenestene i dag er godt ivaretatt ved lokale tilpasninger, mener byråden. Sykehjemmene legger opp til aktiviteter hvor de tar hensyn til brukernes kultur- og erfaringsbakgrunn.

Fremtidens eldre vil være en mindre homogen gruppe enn i dag, men det gjelder også på andre områder enn etnisk opphav. Kommunen vil derfor tenke på hvordan man skal løse utfordringer for hvert individ, heller enn å tenke på gruppenivå. 

– Eldreomsorgen vår står aldri stille, og det kommer stadig nye tiltak for å gjøre omsorgen bedre tilpasset den enkeltes behov, sier byråden.

– Voksne kan tolke
Oslo kommunens hovedregel er at ved behov så benyttes den sentrale tolketjenesten. Dersom det er ansatte med kunnskap om beboerens språk, vil de kunne spørres om å tolke.

– Vi ser også at mange beboere ønsker at deres voksne barn skal tolke. Dersom beboerne selv ønsker dette, vil man ikke stille seg i veien for det. Dette har noe med beboerens trygghet å gjøre, sier eldrebyråden.