Lærere er fanget mellom to lover

Hvis en lærer sier fra om omskjæring, kan hun få problemer. Illustrasjonsbilde
Foto: Steven Depolo
De som jobber med barn, må si fra hvis de tror at en jente er omskåret. Det står i loven. Men hvis de tar feil, kan foreldrene anklage dem for diskriminering. 
0Shares

 

Noen jenter er omskåret. Det betyr at en deler av kjønnsorganet er skåret bort. Det er ikke lov i Norge å omskjære jenter. Det står også i loven at lærere må si fra hvis de tror at en jente er omskåret. Det kaller vi avvergelsesplikten.

Læreren kan komme i fengsel hvis hun ikke sier fra. Loven gjelder også for alle andre som jobber i staten og kommunen, f eks på sykehus, i barnehage, barnevernet, politiet osv.

Forskerne Jon-Håkon Schultz og Inger-Lise Lien har sett på hvordan loven virker. Det er et problem med loven, mener de. Det er nettstedet forskning.no som skriver om saken.

Ofte er det læreren som må bruke sitt eget hode for å forstå hva som er galt med barnet

Jente fra Somalia
Forskerne nevner et eksempel for å forklare problemet:

En lærer sa fra om omskjæring i 2008. Læreren sa at hun ikke var sikker, men hun trodde at jenta var omskåret. Jenta er fra Somalia. Hun oppførte seg på måter som gjorde læreren bekymret.

Moren var fra Somalia. Hun var selv omskåret, men hun fortalte at hun ikke ville at datteren skulle bli det.  I starten ville ikke foreldrene at jenta skulle undersøkes av lege, men de sa ja hvert etter. En kvinnelig lege undersøkte jenta. Moren var med.

Legen fant ut at jenta ikke var omskåret. Etter dette meldte faren saken til Diskrimineringsombudet. Ombudet mente at alt hadde skjedd fordi jenta var somalisk. Barnevernet og læreren var derfor skyldige i etnisk diskriminering, mente ombudet.

Krever mye
Dette viser hvor vanskelige disse sakene er. Det er vanskelig for en lærer å vite om en jente er omskåret, mener forskerne.

– Lærerne må vite veldig mye om omskjæring for å vite hva de skal se etter. Omskjæring er forskjellig i forskjellige land, og folk er forskjellige fra kultur til kultur. Det vanskelig å vite alt dette, og det er fort gjort å ta feil, sier Lien til forskning.no.

Myndighetene har laget en liste over hva de ansatte må vite og se etter.

– Men listen er ikke bra nok. Ofte er det læreren eller politimannen som må bruke sitt eget hode for å forstå hva som er galt med barnet, sier hun.

Og hvis de tar feil, kan de bli beskyldt for diskriminere og være rasister.

Lukker øynene
De ansatte blir dermed fanget mellom to lover: avvergelsesplikten og diskrimineringsloven. Det kan være vanskelig å vite hva man skal gjøre.

– Vi har innvandrere fra mange ulike land hvor kjønnslemlestelse er vanlig. Vi kan ikke forvente at ansatte skal vite alt om kulturen i alle disse landene, sier Lien.

Eksemplet med den somaliske jenta viser konsekvensen av at to lover kolliderer, og at begge dermed kan virke mot sin hensikt.

– Straffen i avvergelsesplikten kan gjøre at mange lukker øynene for omskjæring. Trusselen om straff kan gjøre at man ikke sier noe. Men plikten kan også føre til at noen mennesker ser ting som ikke er der og sier fra om omskjæring når det ikke har skjedd, sier Inger-Lise Lien.

Forskerne mener at avvergelsesplikten skulle vært diskutert grundigere før den ble innført. Dermed kunne dilemmaet mellom avverging og diskriminering blitt tatt skikkelig opp. Videre mener de at myndighetene bør ta vekk trusselen om straff.

De mener også at de ansatte må lære mye mer om kultur.

Fakta: 

Du kan lese mer her:

Inger-Lise Lien og Jon-Håkon Schultz: Interpreting Signs of Female Genital Mutilation Within a Risky Legal Framework. International journal of Law, Policy and the Family. 17. juni 2014