Foto: Claudio Castello
– Jeg får ingen støtte, verken hos NAV eller andre offentlige instanser, sier 39-åringen fortvilet.
Karla kom nemlig som familiegjenforent, som gift med en spansk statsborger med opphold og arbeidstillatelse i Norge.
Så langt har hun bodd mindre enn et år i Norge, noe som har vist seg å være skjebnesvangert for henne. Som følge av den strengere praksisen for familiegjenforening, har hun ingen formelle sosiale rettigheter før hun har bodd her som gift i tre år, som det siktes til i den såkalte treårsregelen. Treårsregelen innebærer at personer som har kommet til Norge på familiegjenforening, mister oppholdstillatelsen hvis ekteparet går fra hverandre før det har gått tre år (se også faktaboks).
Jeg ble lovet et godt liv i Norge, men har i stedet havnet i store problemer.
Ingen Norges-lykke
Før ekteskapet med den åtte år eldre spanjolen etter hvert begynte å skrante, hadde Karla troen på et lykkelig liv i Norge.
– Jeg ble kjent med min nåværende eks-mann i Brasil, og vi giftet oss ved det spanske konsulatet i Salvador, i Nordvest-Brasil. Jeg ble lovet et godt liv i Norge, men har i stedet havnet i store problemer.
Ifølge dokumentene som hun viser til Utrop, ble ekteskapet inngått i 2016, og paret er ennå ikke formelt separert. I løpet av den tiden ble hun gravid, men opplevde samtidig at tilværelsen i Norge forverret seg. Vanskelighetene i ekteskapet førte til at hun for noen få uker siden flyttet på krisesenter sammen med parets barn, en gutt som nå er sju måneder gammel.
– Jeg ble blant annet lurt til å si fra meg barnetrygden, penger som ville vært veldig til hjelp nå som jeg ble nødt til å flytte ut sammen med barnet mitt.
Hun har opphold i Norge frem til 30. juni, og ville fått det forlenget gjennom ektemannen hvis de fremdeles bodde sammen.
– Nå står jeg på bar bakke, og er nødt til å finne en eller annen form for jobb før den datoen, ellers må jeg ut av landet. Jeg kan jo ikke være i Norge på ulovlig vis.
Sønnen har personnummer i Norge, men selv om han er født i Norge, følger hans oppholdstillatelse i Norge morens oppholdstillatelse, fordi han regnes som spansk statsborger.
– Får jeg ikke jobb i Norge før oppholdstillatelsen går ut, så må han følge meg hele veien til Brasil, noe som vil bety mer hodebry og en mer omfattende papirmølle.
Blir aldri integrert
39-åringen vil mer enn gjerne bidra til Norge, og leve et selvstendig liv, men føler seg fanget av et system som ikke til for folk som kommer i hennes situasjon.
– NAV og andre instanser har i møter sagt til meg at de rett og slett ikke kan hjelpe. Hadde jeg vært flyktning, kunne jeg startet omgående på norskopplæring og introduksjonsprogram. Men fordi jeg kom til Norge som følge av et giftermål, faller jeg fullstendig utenfor. Jeg har heldigvis fått plass på et privat norskopplæringstilbud. Det er i hvert fall noe, sier hun.
Gammelt problemstilling
Karlas situasjon er ingen ny problemstilling i Norge, hvor kvinner som kommer gjennom familieinnvandring stiller svakest på arbeidsmarkedet, og vil som følge av dette måtte bruke eksepsjonelt lang tid til å integrere seg i det norske samfunnet, spesielt grunnet treårsregelen.
Fakhra Salimi, leder for Mirasenteret, nevnte i et intervju med Utrop i 2010 at man fra myndighetenes side må ta utfordringene med familiegjenforening alvorlig for at flere kvinner skal komme i arbeid.
– Norskopplæring er ikke en selvfølge i dag, noe som det bør gjøres noe med. Introduksjonskurs bør også bli obligatorisk for andre familiegjenforente, og ikke kun flyktninger. Prosessen for godkjenning av yrkeserfaring og utdanning er komplisert og bør forenkles, sa hun den gangen.
UDI skriver følgende om saker av Karlas type i en epost til Utrop:
– En mulighet, som forutsetter at hun er faglært, er å få en relevant stilling (i forhold til evt. utdannelse). Kravene til stillingen er heltid for en arbeidsgiver, og norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er andre typer arbeidstillatelser, men de gir ikke grunnlag for permanent opphold, og gis av kortere varighet.
FAKTA:
Om treårsregelen
Ektefeller og samboere som kommer til Norge for å bli familiegjenforent med en ektefelle eller samboer, får ikke opphold på selvstendig grunnlag før etter tre år. Før tre år har gått, får de bare midlertidig oppholdstillatelse, som må fornyes hvert år, forutsatt at grunnlaget tillatelsen ble gitt på, fortsatt består. For ektefeller innebærer dette at ekteskapet eller samboerskapet må bestå, partene må bo sammen, den norsk bosatte partneren må ikke dø og det må ikke være snakk om et såkalt proforma ekteskap.
Norske myndigheter har argumentert for at regelen er viktig og nødvendig ut i fra innvandringspolitiske hensyn, der et viktig mål er å sørge for en begrenset og kontrollert innvandring.
Kritikere av regelen hevder på sin side at regelen svekker den utenlandske ektefellens rettssikkerhet og at den kan kritiseres ut i fra likestillingshensyn. Blant annet gir den ikke utenlandske ektefeller som vil ut av forholdet før tre år har gått, tilgang på separasjonstid, slik andre ektefeller har etter norsk lov. Regelen anklages også for å være kjønnsdiskriminerende ettersom den treffer flere kvinner enn menn, dette fordi flere kvinner enn menn har sitt opphold knyttet til ekteskap eller samboerforhold. Tradisjonelle kjønnsroller og familiestrukturer gjør dessuten at regelen treffer kvinner på en annen måte enn menn.
Aftenposten skrev 9. juni i år om en thailandsk kvinne og hennes sønn som ble rammet på verst tenkelige vis. De ble skutt av kvinnens norske ektemann natt til 29. august 2016. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) skriver 25.5 2015 i et høringssvar til endringer i utlendingsloven at direktoratet har kjenneskap til at har kjennskap til at “personer som blir mishandlet i stor grad forsøker å «holde ut» i det voldelige forholdet for å kunne få permanent oppholdstillatelse senere.”
(Kilde: duo.uio.no og A-magasinet, nr. 23-2017)
