Undersak Kjetil: Asylsøkerbarn får raskt skoleplass

Asylsøkerbarn i skolepliktig alder begynner på skolen få uker etter at de har flyttet inn på asylmottak. Det viser en undersøkelse av asylsøkerbarns skoletilbud.

Seniorforsker Marko Valenta ved Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet i Trondheim har undersøkt hva slags skoletilbud asylsøkerbarn i
skolepliktig alder får her i landet. Undersøkelsen er basert på forholdene ved
29 skoler. Ett av funnene i undersøkelsen er at asylsøkerbarn har like mange timer
og fag som andre barn. 

Effektive rutiner
Asylmottakene og skolene har effektive innmeldingsrutiner,
som sørger for at asylsøkerbarna raskt får skoleplass. Det store flertallet får
tilpasset norskundervisning. Etter at barna har tilegnet seg tilstrekkelige
norskkunnskaper til å følge undervisning på norsk, blir de overført til
ordinære klasser der de får samme tilbud som andre barn. Men undersøkelsen
viser også at skolene har et forbedringspotensial i forhold til bedre
integrering av asylsøkerbarn i skolen, og tilpasning av tilbudet til barnas
behov og språkkunnskaper.

Mer skolefokus
Asylsøkerbarnas skoletilbud avhenger ofte av
rammebetingelsene og prioriteringene til den enkelte kommune. Disse kan
overskygge vurderinger av hva som er best for barna. Marko Valenta skriver i
undersøkelsen at prinsippet om at skolene bør tilpasse tilbudet i samsvar med
lokale rammebetingelser ikke bør resultere i ansvarsfraskrivelse,
bortforklaringer og pragmatiske løsninger, som går på bekostning av
asylsøkerbarns behov og rett til skolegang. Han anbefaler derfor at UDI i
større grad enn hva som er tilfelle i dag, fokuserer på barnas skolegang når de
er på tilsyn på asylmottak og mottakssamlinger. 

Uvanlig tilfelle
I dag har ikke barn over 16 år som bor på asylmottak, og har
foreldre som ennå ikke har fått opphold i Norge, rett til videregående
opplæring. I undersøkelsen anbefales det at også denne gruppen får rett til
videregående opplæring, slik de har i andre land.

Når Marko Valenta får høre om 15 år gamle Abdirahman Fidow,
som går norskkurs på voksenopplæringen, reagerer han med undring over at barn
går sammen med voksne.

– Det er ikke optimalt og så vidt jeg vet heller ikke vanlig
at barn under 16 år går på voksenopplæring, sier han.

Mange henvendelser
Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) får mange  henvendelser om mangler ved opplæringstilbudet til asylsøkere.

– Vi får mange tilbakemeldinger fra representanter i
innvandrerorganisasjoner om utfordringer angående opplæringstilbudet til
asylsøkere. Vi tar opp mange av henvendelsene i Utdanningsdirektoratets råd for
inkluderende opplæring, der KIM er representert, sier Rita Kumar, som er leder
i KIM. 

Hun opplever at mange ikke vet hvor de skal henvende seg for
å få hjelp til å finne ut av et problematisk regelverk. Rita Kumar mener både
ansatte på asylmottak og UDI må bli flinkere til å informere beboerne på
asylmottak om skole- og utdanningstilbudene som finnes.

Lite kjent
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) mottar få
henvendelser som angår elever med minoritetsbakgrunn. Årsaken kan være at FUG
er lite kjent.

– Det er ikke mange foreldre som kjenner til FUG. Dette
gjelder både foreldre med minoritetsbakgrunn og etnisk norske foreldre. Det er
bekymringsfullt at så få kjenner til et organ som tar foreldrenes stemme og som
har kontakt med utdanningsmyndighetene, sier leder i FUG, Loveleen Brenna. Hun
innser at FUG har en jobb å gjøre med å bli bedre kjent.