- – Største epidemien i verdenshistorien - 25.01.2007
- Ansikt i fokus: Mari Boine - 20.12.2006
- Grensebryteren Aslam Ahsan - 20.12.2006
– At innvandrere har større risiko for å utvikle psykoser enn andre, er basert på studier for en ti års tid tilbake av innvandrere fra Vest-India som bodde i England. Man fant en økende forekomst av psykoser i denne gruppen, sier Melle.
– Faktisk ble det foretatt lignende undersøkelser på norske utvandrere til USA på 50-tallet. Det bidro til en teori om at tilpasningen fra en kultur til en annen, er en såpass belastning at det kan utslagsgivende. Forskningen er svært interessant fordi det bidrar til en bit i puslespillet med å forstå hvorfor noen utvikler psykiske lidelser. Familieforhold viser seg å være av mindre betydning enn man før trodde.
– Genetikk har en viss betydning, sier Melle. – Det er mange gener som spiller inn, og disse, i tillegg til miljøfaktorer og risikofaktorene, bidrar til å utvikle psykiske lidelser. Utradisjonelle virkemidler Melle er ansvarlig for forskningsprosjektet TIPS (tidlig intervensjon ved psykose) som har tatt i bruk utradisjonelle virkemidler for å få folk tidligere til behandling.
Et av virkemidlene som ble tatt i bruk, var kinoreklame og dagspresse med informasjon om psykiske lidelser og hvor man kan søke hjelp. Det ble også opprettet et team hvor folk kunne henvende seg uten henvisning fra helsepersonell. Informasjonen gav resultater. I Rogaland, ett av stedene som var med i forskningsprosjektet, viste en spørreundersøkelse at innbyggerne visste like mye om psykiske lidelser som de visste
om hjerte-karsykdommer.
– TIPS har vist at det er mulig å få folk tidligere til behandling. Men erfaringene fra Stavanger og Oslo viser er at det krever en bredspektret informasjons kampanje, i tillegg til at terskelen for behandling senkes i behandlingsapparatet, sa Melle til forskning.no.
En del av samme studie foregikk i samme periode ved Ullevåll universitetssykehus. I motsetning til å gå aktivt ut med informasjon til befolkningen, ble det arbeidet mer målrettet for å få pasienter tidlig til behandling. Pasienter skulle slippe å stå i kø, i tillegg til tettere oppfølging enn vanlig.
Hvor tidlig pasienten kommer til behandling, viser seg å utgjøre en enorm forskjell i videre behandling. Så lenge som et år etter behandlingsstart viserforskningen at tidlig intervensjon har positive virkninger. I tillegg påvirker det hvordan pasienten fungerer sosialt.
Det er foreløpig ingen som kan gi et klart svar på hvorfor effekten av behandling er bedre når pasienten kommer tidlig til behandling.
– Dette forskes på i andre studier, men resultatet av dette ligger foreløpig langt frem i tid, sier Melle. Flest unge rammet Det er særlig unge mennesker i 20-års-alderen som blir rammet av psykose, og gutter blir oftere rammet enn jenter.
En doktoravhandling basert på en forskningsrapport fra Norsk Institutt for forskning om Oppvekst, Velferd og Aldring (NOVA) om betydningen av innvandrerbakgrunn for
psykiske vansker blant ungdom fra 2005 viser at innvandrerjenter som er positive til norske verdier har høyere forekomst av depressivitet enn antisosiale gutter med sterk etnisk stolthet.
Undersøkelsen viser at jenter med innvandrerbakgrunn som har mange norske og er godt integrert oftere er i konflikt med foreldrene sine. De opplever også et større press enn ellers.
Dette kommer frem etter analyser av svarene fra ca 11 500 unge i alderen 14-17 år
som deltok i undersøkelsen Ung i Oslo i 1996. Unge med innvandrerbakgrunn oppga å være plaget av depressive symptomer i større grad enn norsk ungdom. Bedre tilbud til innvandrere
Rådet for psykisk helse startet i februar i år et utvalg som skal samle kunnskap og foreslå tiltak for å gi innvandrere med psykisk sykdom et bedre og mer kompetent tilbud. Utvalget skal se på hvordan innvandrere møter psykiske lidelser, og hvilke likheter og forskjeller i sykdomsbildet som finnes mellom innvandrere og den øvrige befolkningen. Rådet skal også se på hvordan psykiske lidelser blir møtt i de landene der de største innvandrergruppene kommer fra. Målet er å se hva som må gjøres for å forbedre mottaksapparatet for innvandrere med psykiske lidelser, i tillegg til å si noe om hvordan de etniske miljøene kan utfordres og ta ansvar.
– Ingen har til nå tatt ansvar for å samle kunnskap om spesielle behov innvandrere og flyktninger har og norsk helse vesen har ikke tatt inn over seg at Norge er blitt fl erkulturelt. Utvalget skal samle kunnskap, se på eksisterende helsetilbud og foreslå nødvendige tiltak for å bedre situasjonen kraftig, sier Sunniva Ørstavik, generalsekretær i Rådet for psykisk helse. – Rådet for psykisk helse får mange tilbakemeldinger om at tilbudet fra helsevesenet til mennesker med psykiske lidelser og innvandrerbakgrunn er for dårlig. Innvandrere som opplever psykiske problemer møter oft e en dobbel stigmatisering i samfunnet. Tilbudet og kunnskapen er for dårlig og holdningene de møter fra mange deler av samfunnet er lite raus og inkluderende.
En konferanse om psykiske lidelser går av stabelen i Oslo 30. mars. Konferansen er et samarbeid mellom Norges forskningsråd og Rådet for psykisk helse, og forskningsprosjektet TIPS er et av flere prosjekter som vil bli presentert.
