Når Gud bestemmer menyen

0Shares

Dette er en bok som ikke minst helsepersonell, folk i skoleverket og andre som møter det flerkulturelle Norge i sitt daglige liv og arbeid, bør merke seg. Boka er utgitt på forlaget Yrkeslitteratur as.

Faktabok
Forfatteren Gunnar Neegaard, førstelektor ved Høgskolen i Oslo, påpeker i boka at kunnskap om den religiøse bakgrunnen for matskikkene er av stor betydning på mange samfunnsområder. Medforfattere i boka er Knut A. Jacobsen, professor ved Universitetet i Bergen, Robert W. Kvalvaag, førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Rasmus Reinvang i WWF Norge.

Boka er rikt utstyrt med kildehenvisninger. Hvert kapittel har en lang rekke henvisninger til annen litteratur om de enkelte emnene. I tillegg henviser de enkelte kapitlene også til et stort utvalg av adresser på internett. Med tanke på at vi nå er i den islamske fastemåneden ramadan, som innleder cirka 30 dagers faste fra midten av oktober, kan boka anbefales dem som ønsker å forstå hva det innebærer.

Islam og ramadan
Fasten i ramadan er en av de høyeste formene for tilbedelse i islam, slår forfatteren fast i boka. Muslimene faster fordi det var i måneden ramadan Koranen ble åpenbart for Muhammed. Ramadan handler om mye mer enn det å avstå fra mat og drikke. Å kjenne på egen kropp hva hunger og fattigdom er, gir den enkelte mulighet til å forstå erfaringene til de fattige og nødlidende i verden. Fra soloppgang til solnedgang skal alle voksne, friske mennesker avstå fra mat, drikke og seksuelt samliv. Boka gir en innføring i Koranens påbud og bestemmelser for fritak. Den forklarer blant annet kriteriene for at syke, gravide og ammende kan fravike fastereglene.

Ellers kan det være nyttig kunnskap for mange å kjenne til de mange og detaljerte reglene i islam for tilsetningsstoffer i mat som er forbudt (haram) eller tillatt (halal), regler for slakting og for hva slags mat som ellers er forbudt og tillatt.

Kristendom og jødedom
Kristendommen, og Bibelens fortolkning av regler for mat og drikke i de ulike kristne retninger, er omtalt i et eget kapittel. Spesielt er nevnt oppfatninger innen den katolske og den ortodokse tradisjonen. Egne kapitler er viet de kristne sektene Syvendedags Adventistsamfunnet, som har helse og kosthold sentralt i sin trosutøvelse, og Jesu Kristi Kirke. De øvrige store verdensreligionene er også behørig omtalt.

Kosher – jødiske regler om mat – er viet inngående beskrivelse i bokas første kapittel. Reglene for mat og drikke i hinduismen og buddhismen er grundig beskrevet. Hare Krishna-bevegelsen og dens vegeatriske kosthold er presentert i et eget kapittel. I tillegg til å omtale de enkelte religioners regler for mat og drikke, beskriver boka også det trosmessige grunnlaget for reglene.