EU-kommisjonen la i januar fram sin nye Anti-Racism Strategy 2026–2030. Strategien bygger videre på EUs handlingsplan mot rasisme fra 2020–2025, men går tydeligere inn i spørsmål om strukturell rasisme og forskjellsbehandling i samfunnsinstitusjoner.
Ifølge EU-kommisjonen skal strategien bidra til å bekjempe rasisme i flere former, blant annet anti-svart rasisme, antisiganisme, antisemittisme, anti-asiatisk rasisme og anti-muslimsk hat.
Strategien legger også vekt på områder som arbeidsliv, bolig, helse, utdanning, politiarbeid og algoritmisk diskriminering.
Strategien gjør anti-rasisme til et spørsmål om håndheving, data og strukturelle barrierer, ikke bare enkelthendelser.
Vil styrke håndhevingen
Et sentralt mål er å styrke gjennomføringen av eksisterende EU-regler mot diskriminering. EU-parlamentets tenketank skriver i en ny analyse at strategien blant annet må forstås i lys av EUs rasediskrimineringsdirektiv og arbeidet med å sikre bedre håndheving gjennom likestillingsorganer, klagesystemer og strategiske rettssaker.
Kommisjonen vil også legge mer vekt på støtte til ofre for diskriminering og bedre samarbeid mellom medlemsland, sivilsamfunn og fagmiljøer.
Et annet viktig punkt er likestillingsdata. EU ønsker bedre kunnskapsgrunnlag for å dokumentere hvor diskriminering skjer, og om tiltak faktisk virker.
Kan påvirke Norge politisk
Norge er ikke EU-medlem, og EUs rasediskrimineringsdirektiv er ikke en del av EØS-avtalen. Norge har likevel valgt å gjennomføre sentrale diskrimineringsregler i norsk lovgivning.
Det betyr at strategien trolig ikke automatisk gir nye juridiske forpliktelser for Norge gjennom EØS. Men den kan likevel få politisk betydning.
EU setter ofte standarder som påvirker norsk politikk, særlig når temaene berører arbeidsliv, digitalisering, kunstig intelligens, rettigheter og samarbeid på tvers av Europa. Strategien kan derfor bli brukt som sammenligningsgrunnlag i debatten om Norges arbeid mot rasisme.
