Foto: Derek Mindler
Norske kommuner har sagt ja til å bosette 485 barn og unge som kommer til Norge uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Den nyeste prognosen fra Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen (BGU) anslår imidlertid at bare 367 vil ha behov for bosetting i løpet av året.
Ved utgangen av juli var rundt 230 enslige mindreårige bosatt. Ytterligere 137 ventes å bli bosatt resten av 2026, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Prognosen falt med 284 på ti måneder
Endringen er betydelig. I oktober 2025 var prognosen at 651 enslige mindreårige skulle bosettes i 2026. Det nye anslaget på 367 er 284 lavere – en nedgang på om lag 44 prosent.
UDIs statistikk viser at det fra januar til juli ble registrert 63 ordinære asylsøknader fra personer som oppga at de var enslige mindreårige. I tillegg ble det registrert 188 søknader om kollektiv beskyttelse fra enslige mindreårige fra Ukraina.
Søknadstall og bosettingsbehov er ikke det samme. Tallene gir likevel bakgrunn for hvorfor myndighetene nå planlegger for færre bosettinger enn i fjor høst.
Kommunene kan få færre barn enn planlagt
Et kommunalt vedtak om bosetting betyr ikke nødvendigvis at alle plassene allerede er ferdig etablert eller bemannet. Vedtakene danner likevel grunnlag for planlegging av boliger, bemanning, skole, helseoppfølging og andre tjenester.
