Human Rights Watch (HRW) retter i en ny gjennomgang kraftig kritikk mot kinesiske myndigheters behandling av uigurer og andre tyrkisktalende muslimer i Xinjiang.
Gjennomgangen ble publisert 27. august, to dager før det har gått ti år siden Chen Quanguo ble utnevnt til kommunistpartiets leder i Xinjiang 29. august 2016. Ifølge HRW markerte utnevnelsen starten på en kraftig opptrapping av undertrykkingen i regionen.
HRW mener overgrepene fortsatt pågår, selv om flere av interneringsleirene som fikk stor internasjonal oppmerksomhet, ser ut til å ha blitt stengt.
Mener hundretusener fortsatt sitter fengslet
Organisasjonen viser blant annet til fortsatt vilkårlig internering og fengsling, omfattende overvåking, begrensninger på religion og kultur og sterke restriksjoner på reiser og kommunikasjon.
Ifølge HRW sitter fortsatt hundretusener av uigurer og andre tyrkisktalende muslimer i fengsel. Organisasjonen viser blant annet til kinesiske myndigheters egne tilgjengelige tall.
HRW karakteriserer den langvarige undertrykkingen som forbrytelser mot menneskeheten.
– I stedet for å gjøre slutt på overgrepene og sikre rettferdighet for uigurene, fortsetter kinesiske myndigheter undertrykkingen og forsøker også å bringe kritiske stemmer til taushet i utlandet, sier HRW-forsker Yalkun Uluyol.
FNs menneskerettighetskontor konkluderte i en rapport fra 2022 med at alvorlige menneskerettighetsbrudd i Xinjiang kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten. Kina avviste rapporten.
Tvangsarbeid kan havne i globale varer
Et sentralt punkt i HRWs nye gjennomgang er tvangsarbeid.
Organisasjonen mener statlig pålagt tvangsarbeid i Xinjiang fortsatt kan være knyttet til internasjonale leverandørkjeder.
Blant sektorene HRW trekker fram er bilindustrien, solcelleproduksjon, klær, sjømat, landbruksvarer og kritiske mineraler.
Dermed kan spørsmålet også være relevant for europeiske og norske selskaper som kjøper varer, råvarer eller komponenter gjennom lange og kompliserte leverandørkjeder.
Det kan være vanskelig å vite hvor alle delene i et ferdig produkt kommer fra, særlig når råvarer og komponenter går gjennom flere selskaper og land før de når forbrukeren.
Krever strengere importforbud
HRW mener flere land nå bør innføre lover som hindrer import av varer knyttet til tvangsarbeid.
USA har allerede en egen lov som legger til grunn at varer produsert helt eller delvis i Xinjiang kan være knyttet til tvangsarbeid dersom selskapene ikke kan dokumentere noe annet.
EU har også vedtatt regler som skal kunne stanse produkter laget med tvangsarbeid.
HRW ber nå blant annet Canada, Australia, Storbritannia og Japan om å innføre strengere importregler, og mener EU bør klassifisere Xinjiang som et høyrisikoområde i sitt kommende system for tvangsarbeid.
Uigurer i utlandet beskrives som utsatt for press
HRW peker også på situasjonen for uigurer som bor utenfor Kina.
Mange skal ha vanskeligheter med å kontakte familiemedlemmer i Xinjiang. Enkelte uigurer som har fått besøke området igjen, skal ifølge organisasjonen ha blitt presset til å gi kinesiske myndigheter informasjon om aktivister i utlandet.
HRW omtaler dette som transnasjonal undertrykking og ber andre land beskytte egne innbyggere mot slikt press.
Krever ny FN-oppfølging
Organisasjonen mener også at FN må følge Xinjiang-saken tettere.
FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, uttalte i februar 2026 at han beklaget manglende kinesisk oppfølging av tidligere anbefalinger og spørsmål om ansvarliggjøring.
HRW ønsker nå at land tar initiativ til en egen diskusjon om Xinjiang i FNs menneskerettighetsråd og følger opp rapporten fra 2022.
Kina avviser anklagene
Kinesiske myndigheter avviser påstandene om systematisk tvangsarbeid i Xinjiang.
Kinas utenriksdepartement har gjentatte ganger hevdet at anklagene er politisk motiverte og basert på det myndighetene omtaler som feilinformasjon.
I en uttalelse fra 2025 skrev kinesiske myndigheter at beskyldninger om tvangsarbeid mangler faktisk grunnlag og brukes som et politisk virkemiddel mot Kina.
Kinesiske myndigheter har også tidligere avvist FNs kritikk av menneskerettighetssituasjonen i Xinjiang og framholder at tiltakene i regionen handler om sikkerhet, terrorbekjempelse, utvikling og sosial stabilitet.
