Foto: Flickr.com
Millioner av afghanere har de siste årene forlatt Pakistan og Iran og reist til Afghanistan, mange etter press eller tvangsutsendelser. Blant dem finnes mennesker som er født og oppvokst utenfor Afghanistan, og som aldri tidligere har satt sine bein i landet.
En BBC-reportasje fra grenseovergangen Torkham viser hvordan familier nå forsøker å starte på nytt uten bolig, arbeid eller et etablert nettverk.
Nazia ble født i Pakistan
En av dem BBC møtte, er 35 år gamle Nazia. Hun ble født i Pakistan og hadde aldri vært i Afghanistan før hun ble sendt over grensen sammen med barna sine.
Nesten hele familien hennes – åtte søstre og deres familier – skal ha blitt sendt til Afghanistan fra enten Pakistan eller Iran i løpet av året. For Nazia er det derfor vanskelig å beskrive reisen som en hjemkomst.
– Jeg har aldri vært i Afghanistan før.
BBC møtte også familier der enkelte hadde bodd utenfor Afghanistan i flere tiår, mens yngre familiemedlemmer var født i Pakistan. En mann fortalte at han selv forlot Afghanistan under den sovjetiske invasjonen for 45 år siden, mens de fleste av brødrene hans senere ble født i Pakistan.
Nær seks millioner på under tre år
UNHCRs talsperson i Afghanistan, Charlie Goodlake, sier til BBC at nær seks millioner mennesker har kommet til Afghanistan på litt under tre år. Han beskriver omfanget som en returbevegelse uten sidestykke i nyere tid.
De nyeste tilgjengelige UNHCR- og IOM-tallene viser at mer enn 1,15 millioner mennesker hadde reist fra nabolandene til Afghanistan bare i 2026 fram til 22. august.
Av disse ble rundt 452.000 registrert som deporterte. Omtrent 387.000 var sendt ut fra Iran og nær 64.000 fra Pakistan. Tallene krever samtidig en viktig presisering.
UNHCR bruker «total returns» som et samlebegrep som omfatter både deportasjoner, frivillig repatriering og andre former for retur. Det betyr at ikke alle i totaltallet er blitt tvangsutsendt.
Også registrerte flyktninger rammes
Pakistan og Iran har i flere tiår huset store afghanske befolkninger. Mange har manglet formelle oppholdspapirer, men innstrammingene rammer ikke bare udokumenterte afghanere.
BBC viser til FN og menneskerettighetsorganisasjoner som sier at også registrerte afghanere er blitt berørt. Pakistan har gjort det klart at heller ikke personer med såkalte Proof of Registration-kort generelt er unntatt fra returpolitikken.
UNHCR har gjentatte ganger understreket at retur til Afghanistan bør være frivillig, trygg og verdig. Organisasjonen opplyser samtidig at mange reiser tilbake under press og ofte ankommer med svært få eiendeler.
Kommer til et land i dyp krise
For dem som ankommer Afghanistan, stopper utfordringene ikke ved grensen. Mange mangler bolig, penger og muligheter til å forsørge seg. BBC møtte en kvinne som fortalte at familien verken hadde kapital til å starte en virksomhet eller et eget telt å bo i.
Situasjonen er spesielt vanskelig for kvinner og jenter. Taliban har siden maktovertakelsen i august 2021 innført omfattende begrensninger på kvinners deltakelse i utdanning og offentlig liv.
FN anslår at 21,9 millioner mennesker – nær halvparten av Afghanistans befolkning – trenger humanitær hjelp i år.
Når «retur» ikke betyr å reise hjem
Historiene reiser et grunnleggende spørsmål om hva myndigheter mener når de omtaler mennesker som «returnerte». For en person som er født i Pakistan eller Iran, kan Afghanistan juridisk være statsborgerskapslandet samtidig som det sosialt og praktisk er et fremmed sted.
Personen kan mangle bolig, familieforbindelser, arbeidserfaring, dokumenter og egne minner fra landet.
Det skillet er også relevant i europeiske retursaker: hvor mye bør statsborgerskap veie mot faktisk tilknytning, oppvekst og nettverk når myndighetene vurderer om en person kan sendes til et land?
For familier i Norge med slektninger i Pakistan og Iran kan den omfattende returpolitikken samtidig bety at nære familiemedlemmer plutselig befinner seg i Afghanistan uten et etablert liv å vende tilbake til.
UNHCR tilbyr enkelte former for støtte til mennesker som kommer fra Pakistan, men hvem som kvalifiserer, avhenger blant annet av dokumentasjon og den enkeltes situasjon.
