
Foto: ukrainsk.no
Til sammen 6.047 ukrainere har hittil reist fra Norge med tilbakevendingsstøtte, opplyser Utlendingsdirektoratet (UDI).
Det er nesten 2.000 flere enn da tallene sist fikk bred omtale høsten 2025. I oktober i fjor hadde 4.059 ukrainere benyttet ordningen.
Utviklingen betyr at antallet støttede tilbakevendinger har økt med 1.988 personer på knapt ett år.
Får 17.500 kroner hver
Ukrainere som bruker ordningen, får 15.000 kroner i tilbakevendingsstøtte og 2.500 kroner til å dekke reisen.
– 6047 ukrainere har hittil reist med tilbakevendingsstøtte, sier Vibeke Jørgensen, enhetsleder i returfaglig enhet i UDI, til Nettavisen.
Regnet ut fra satsene tilsvarer det rundt 105 millioner kroner. Beløpet er en beregning basert på antall personer og støttesatsene, ikke et offentliggjort samlet regnskap fra UDI.
Nesten 2.000 flere ukrainere har benyttet ordningen siden oktober i fjor.
UDI opplyser på sine nettsider at ukrainere som har individuell eller kollektiv beskyttelse, eller enkelte andre former for opphold, kan søke om støtte dersom de vil flytte permanent tilbake til Ukraina.
Kan komme tilbake til Norge
Å ta imot støtte betyr ikke nødvendigvis at en person aldri kan komme tilbake til Norge.
UDI opplyser at personer som flytter tilbake til Norge etter å ha mottatt støtte, normalt må betale tilbake hele eller deler av beløpet. Hvor mye de må betale, avhenger av hvor lenge de har oppholdt seg i hjemlandet.
Hvis personen kommer tilbake etter mindre enn 12 måneder, er tilbakebetalingskravet 15.000 kroner. Etter 13 til 18 måneder er beløpet 10.000 kroner, mens personer som vender tilbake etter 18 til 24 måneder må betale 5.000 kroner.
Etter mer enn 24 måneder krever UDI normalt ikke tilbake støttebeløpet. Det finnes også mulighet for unntak dersom en person måtte flykte fra forfølgelse eller trakassering i hjemlandet.
Rundt 20 mindreårige har fått assistert retur
Tallene viser også at rundt 20 enslige mindreårige asylsøkere har fått assistert retur.
Assistert retur er en annen ordning enn tilbakevendingsstøtten som de 6.047 ukrainerne har brukt. Det innebærer at myndighetene hjelper personer som skal forlate Norge med å gjennomføre reisen.
Fram til midten av august hadde Norge mottatt 111.583 søknader fra ukrainere siden krigen startet. De fleste gjelder kollektiv beskyttelse, mens rundt 4.400 har søkt om ordinær asylbeskyttelse.
Utrop skrev om 4.059 returer i fjor
Da Utrop omtalte ordningen i oktober 2025, hadde 4.059 ukrainere reist tilbake med støtte.
Forsker Jørn Holm-Hansen ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet sa den gangen at familiesituasjonen spiller en viktig rolle når ukrainere vurderer å reise tilbake. Personer med barn under 18 år i Norge hadde lavere motivasjon for retur, mens ektefelle eller barn i Ukraina kunne trekke i motsatt retning.
Samtidig har reglene rundt returordningene blitt endret. Utrop skrev tidligere i september om den nye forskriften for støtte til retur og reintegrering, som trådte i kraft 15. september. Den samler flere støtteordninger og endrer hvilke grupper som kan få hjelp.
For ukrainere med opphold i Norge er tilbakevendingsordningen fortsatt aktuell dersom de ønsker å flytte hjem permanent.







