Ti unge voksne med krysskulturell bakgrunn har fortalt forskere om sine erfaringer med ettervern i norsk barnevern. Deltakerne var mellom 19 og 23 år og hadde fortsatt hjelp fra barnevernstjenesten etter fylte 18 år.
Dette kommer frem i forskningsartikkelen Independence through a safety net publisert i Children and Youth Services Review nylig.
Med krysskulturell bakgrunn mener forskerne unge som har erfaring med flere kulturelle miljøer. Studien undersøker hvordan hjelpen fra barnevernet påvirker overgangen til et mer selvstendig voksenliv.
Forskerne fant store forskjeller i hvordan ungdommene opplevde støtten. Det handlet ikke bare om hva slags hjelp de fikk, men også om hvor tilgjengelig hjelpen var og om saksbehandleren forsto livet de sto i.
Trenger noen å kunne gå tilbake til
Å bli voksen betyr ofte å ta mer ansvar for økonomi, bolig, utdanning og arbeid. For unge som har vært i barnevernet, kan overgangen også bety at støtten de har vært vant til, blir mindre.
Studien viser at ungdommene hadde gode erfaringer når hjelpen var tilgjengelig, fleksibel og tilpasset situasjonen deres. Da kunne de lettere håndtere hverdagen og bli mer selvstendige, samtidig som de visste at noen kunne hjelpe dersom noe gikk galt.
Forskerne beskriver dette som å utvikle selvstendighet med et sikkerhetsnett i bakgrunnen.
– Unge voksne med krysskulturell bakgrunn verdsetter saksbehandlere som forstår både kulturen og livssituasjonen deres, skriver forskerne Nawar M.A. Sayyad, Marte Knag Fylkesnes, Ragnhild Hollekim og Fungisai Gwanzura Ottemöller.
Når hjelpen derimot ble preget av faste aldersgrenser, mye byråkrati eller liten forståelse for den unges bakgrunn, kunne resultatet bli usikkerhet og større avstand til hjelpeapparatet.
Livet endrer seg ikke nødvendigvis ved 18-årsdagen
Forskerne advarer særlig mot at alder alene får for stor betydning for hvordan hjelpen blir gitt.
En ungdom kan juridisk være voksen, men fortsatt trenge følelsesmessig støtte og trygge voksne rundt seg. Studien peker på at en sterk forventning om rask selvstendighet kan gjøre at slike behov får for liten plass.
I Norge kan unge som hadde tiltak fra barnevernet før de fylte 18 år, få ettervern dersom de samtykker og trenger støtte til overgangen til voksenlivet. Tiltak kan gis fram til fylte 25 år.
Barnevernet skal også ta kontakt i god tid før ungdommen fyller 18 år for å vurdere om eksisterende hjelp skal fortsette eller erstattes av andre tiltak.
Familiegjenforening kunne gi nye belastninger
Studien løfter spesielt fram unge som kom til Norge som enslige mindreårige flyktninger.
For noen ble livet mer krevende etter at familien senere kom til Norge. Familiegjenforeningen kunne føre til nye oppgaver og mer ansvar samtidig som ungdommen selv fortsatt forsøkte å finne fotfeste i det norske samfunnet.
Det kunne blant annet gjøre kontakten med offentlige tjenester vanskeligere. Forskerne peker derfor på at saksbehandleren må forstå mer enn det som står i selve barnevernssaken.
Familiens situasjon, migrasjonserfaringer, kultur og forventninger rundt den unge kan være en viktig del av bildet.
Samme hjelp passer ikke alle
Forskerne mener ettervernet bør være fleksibelt og tilpasses den enkelte ungdommens liv. Målet er ikke å gjøre unge avhengige av barnevernet, men å gi dem trygg nok støtte til at de faktisk kan bli mer selvstendige.
Forskningsprosjektet ved Universitetet i Bergen undersøker nettopp hva slags hjelp unge voksne med krysskulturell bakgrunn får, hva de selv opplever som nyttig, og hvor mye de får delta i beslutninger om sitt eget ettervern.
Studien bygger på erfaringene til ti personer og sier derfor ikke hvordan alle unge med minoritets- eller krysskulturell bakgrunn opplever barnevernet. Men intervjuene viser hvordan støtte som ser hele livssituasjonen, kan få betydning når ungdom skal gå fra barnevern til voksenliv.
