Ukrainere som har flyktet fra krigen, kan få bli i Norge i opptil sju år med kollektiv beskyttelse. Regjeringen foreslår å forlenge ordningen med to år, fra dagens grense på fem år.
Forslaget kommer mens de første ukrainske flyktningene nærmer seg fem år i Norge. De som kom våren 2022, når denne grensen våren 2027. Mange har i mellomtiden fått jobb, lært norsk og etablert et liv her.
Men en lengre oppholdstid gir ikke nødvendigvis større trygghet for framtiden.
Sju år i Norge – uten rett til permanent opphold
Regjeringen vil utvide den maksimale varigheten av midlertidig kollektiv beskyttelse fra fem til sju år. Ordningen gir ukrainere lovlig opphold i Norge uten at myndighetene først må vurdere beskyttelsesbehovet til hver enkelt.
Selv om flyktningene får bli lenger, endrer ikke forslaget oppholdets midlertidige karakter. Årene med kollektiv beskyttelse skal fortsatt ikke telle med når man søker permanent oppholdstillatelse.
Det betyr at en ukrainer kan ha bodd lovlig i Norge i sju år uten at disse årene gir grunnlag for permanent opphold.
For familier som har etablert seg i norske lokalsamfunn, kan forskjellen få stor betydning. Barna går på skole, foreldrene jobber, og mange har bygget opp et nettverk som gjør Norge til en naturlig del av hverdagen.
Likevel kan spørsmålet om hvor lenge de får bli, fortsette å prege framtidsplanene.
En annen mulighet for dem som er i jobb
Regjeringen har også foreslått en egen oppholdsordning for enkelte ukrainere som kan forsørge seg selv gjennom arbeid.
Denne ordningen skal gi dem som oppfyller vilkårene, mulighet til å få en oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent opphold. Etter tre år med en slik tillatelse kan de søke om permanent opphold, dersom de også oppfyller de øvrige kravene.
Det er en viktig forskjell fra kollektiv beskyttelse, der oppholdstiden ikke teller.
Dermed kan muligheten til å skape en varig framtid i Norge bli svært forskjellig for ukrainere som er i arbeid, og dem som står utenfor arbeidslivet.
Ikke alle har samme mulighet til å forsørge seg selv. Noen har helseproblemer, andre har omsorgsansvar eller jobber i stillinger med lav inntekt. For disse gruppene kan kravene i en arbeidsbasert oppholdsordning bli vanskelige å oppfylle.
Barn kan vokse opp med midlertidig opphold
For ukrainske barnefamilier handler forslaget om mer enn antall år på en oppholdstillatelse.
Et barn som kom til Norge i 2022, kan ha rukket å gå store deler av grunnskolen her når sjuårsgrensen nås. Barnet kan snakke norsk, ha norske venner og kjenne det norske samfunnet bedre enn landet familien flyktet fra.
Likevel gir ikke årene med kollektiv beskyttelse i seg selv noen vei til permanent opphold.
For foreldrene kan det gjøre det vanskelig å planlegge langt fram i tid. De må forholde seg til en midlertidig ordning samtidig som barna får stadig sterkere tilknytning til Norge.
Må vedtas av Stortinget
Justisdepartementet varslet forslaget forrige uke. Lovendringen skal sendes på høring før regjeringen eventuelt legger den fram for Stortinget.
Det betyr at utvidelsen til sju år er altså ikke vedtatt.
Forslaget kan gi myndighetene mer tid til å håndtere situasjonen for ukrainere som har fått kollektiv beskyttelse. Samtidig skyver det spørsmålet om varig opphold lenger fram i tid.
Når også sjuårsgrensen nærmer seg, må myndighetene igjen ta stilling til hva som skal skje med dem som fortsatt ikke kan vende tilbake til Ukraina.
For ukrainere som allerede har tilbrakt flere år i Norge, er det et spørsmål som kan få stor betydning for framtiden.
