Nostalgi-dikt hjelper på hjemlengselen

Norsk-bosnieren Edita Ticevic minnes opprinnelseslandet hun engang måtte flykte fra gjennom diktning,
Foto: Privat
Norsk-bosniske Edita Ticevic pleier lengselen til opprinnelseslandet med å lage nostalgisk poesi.
106Shares

39-åringen kom i 1993 sammen med familien til Norge som krigsflyktning. Hun endte først opp i Harstad. Det var i de første årene oppe i nord at diktinteressen startet.

– Interessen for diktskriving startet når jeg bodde i Nord-Norge, i den koselige, hjemmekjære kystbyen Harstad, som var mitt første møte med norsk kultur. Tryggheten og imøtekommenheten i Harstad var overveldende. Samtidig var det for meg, som det dessverre er for hundretusenvis av barn verden rundt, mye å takle å ha blitt utsatt for krig og å måtte flykte hjemmefra. Derfor ble poesi på mange måter min veiviser og redning i hverdagen.

Ticevic jobber til vanlig som selger og barnehageassistent.

– Jeg får ofte utløp for inntrykk og opplevelser som har stor betydning for meg personlig ved å skrive dikt, legger hun til.

Inspireres av omgivelsene

Ticevic sier diktskrivingen hennes kommer rett fra hjertet og sjelen.

– Jeg får inspirasjon på alle mulige steder: på toget, i skogen, på reiser, til og med hjemme i stua. Mange av diktene mine handler om det som er meg nært, både mennesker og tidligere hendelser. Samtidig er jeg en romantiker, og det finnes nok mange kjærlighetsdikt i notatbøkene mine.

Hennes siste dikt har fått tittelen “Nostalgi” (se nederst).

– Her handler det om en tilstand hvor man både føler tilhørighet til det man har, og lengsel etter det som en gang var.

Livet som en øvelse

Flesteparten av diktene fremfører Ticevic og deler med venner og bekjente. Nå sprer hun dem i større grad, også på sosiale medier.

– For meg gir det stor glede å fremføre diktene. Jeg har måttet venne meg til å dele på sosiale medier også, men alt i livet er vel en øvelse, inkludert det å dele personlige tanker og følelser via poesi. “Nostalgi” har jeg eksempelvis fremført sammen med den bosniske ambassadøren i Norge, Nedim Makarević, som akkompagnerte fremførelsen av diktet med gitarspill. Dette var et kjempeinteressant samarbeid og vi fikk mange positive tilbakemeldinger for innsatsen.

– Vil du skrive flere dikt i fremtiden?

– Absolutt, dette er noe jeg brenner for. Jeg har et ønske om å stå på en scene for å dele diktene mine med andre poesi-interesserte. Samtidig drømmer jeg om å utgi en diktsamling en dag, og skal naturligvis jobbe iherdig mot dette målet.

Utrop har fått anledning til å dele diktet i sin helhet, med en norsk oversettelse:

Nostalgija (Nostalgi)

Draga moja Bosno, domovino mila
(Kjære Bosnia, mitt vakre hjemland)
Voljela bih da sam sam ptica
(Skulle ønske jeg var en fugl)
I da imam krila.
(Og hadde vinger)
Da poletim preko mora i zelenih planina.
(Så jeg kunne fly over hav og grønne fjell)
Da se vratim u ono doba kad sam sretna bila.
(Dra tilbake til tiden, til tiden jeg var lykkelig)

Dodjoh tako u tudjinu
(Så kom jeg til et fremmed land)
sa koferom malim
(med en koffert så liten)
Kud god posla, skim se srela
(Hvor enn jeg drar og hvem jeg blir kjent med)
ja svoju Bosnu hvalim.
(skryter jeg av deg stadig)

I tako sam mlada, u nepoznato dosla
(For som ung i det fremmede)
cesto se pitam, ko sam?
(spør jeg meg selv ofte, hvem er jeg?)

Ne dostajes mi domovino
(Savner deg, hjemlandet mitt)
prelijepa moja Bosno.
(Mitt vakre, vakre Bosnia)

U srcu te nosim, ponosim se na te
(Jeg bærer deg i mitt hjerte, bærer deg med stolthet)
tesko u tudjini, da to ljudi shvate.
(Å forklare evner jeg ikke, å forstå klarer de ikke)
Draga Bosno mila , zaboravljena nisi
(Kjære Bosnia, mitt vakre hjemland, du er ikke glemt)
I ako sam daleko u mislima ti si.
(Selv om jeg er et annet sted nå, er du alltid med meg)