- Voksenopplæringselever leste personlige tekster - 12.12.2024
- Vil ha hurtigspor i hele landet - 12.12.2024
- Undersøkelse: Nordmenn skeptiske til innvandrere som er kritiske til Norge - 11.12.2024
Forfatter Anne Ellingsen formidler Finnmarks-barnas historie fra tvangsevakueringen under andre verdenskrig.
Slik lyder de første linjene:
«Jeg var ti år da jeg ble flyktning i eget land. Det var krig i Norge. Den store katastrofen for oss som bodde langt mot nord, kom høsten 1944. Nesten hele Nord-Norge ble brent. Tusenvis av mennesker ble jaget fra hjemmene sine».
Hovedpersonen er den nå 86-årige Kari Wulff, som har vært en nær venn av Ellingsens familie hele livet. Mange nordfra mistet alt de eide da hjemmene deres ble brent og de ble tvangsevakuert av den tyske okkupasjonsmakten. Så mange som 60 000 mennesker var innom kaia i Tromsø på flukt sørover.
Ellingsen er barnebarn av hammerfestingen Ole Valle, som hjalp noen av flyktningene fra Hammerfest så de fikk bo på gårder rundt på Romerike. Da hadde nordlendingene vært på en lang og farefull ferd langs den minelagte kysten. Alle husdyr hadde de måttet la bli igjen, og byen deres ble utradert.
Ellingsens sier dette er en historie det har vært for lite oppmerksomhet om. Hennes egen familie så ingen mulighet for å vende tilbake, og ble boende på Østlandet, der moren hennes vokste opp og hun selv senere ble født.
– Jeg har vokst opp med de dramatiske historiene til slektningene mine. Nordmenn har selv engang vært flyktninger i eget land. Dette er det viktig å fortelle om.
Vil kjenne seg igjen
I dag huser Norge flyktninger fra andre land, og Ellingsen mener flere vil kjenne seg igjen i handlingen i boka.
– Krig og flukt er dessverre fortsatt noe som rammer mange mennesker. Folks krigsopplevelser kan være ulike. Likevel er usikkerhet, redsel, men også hjelp og solidaritet noe som ofte går igjen når folk forteller om hva de har opplevd. Noen av leserne har kanskje måttet flykte selv. Andre har en klassekamerat eller en venn som har opplevd krig og katastrofe. «Karis krig» henvender seg til alle lesere. Særlig kan den være en hjelp for dem som må håndtere slike opplevelser, enten man har opplevd det selv, eller kan støtte noen som har det.
En utgivelse for alle generasjoner
Utgivelsen er laget som en barnebok med illustrasjoner av Maren Tjelta Thu. Den er fortalt med humor og på en måte som treffer både hjertet og fornuften. Forfatteren understreker samtidig at «Karis krig» er en familiebok.
– Handlingen har riktignok et barns synsvinkel. Ungene får et innblikk i vårt lands historie, og lærer også om håpet og menneskeligheten som hjalp mange i en hard krigstid. Men boka er dessuten et bindeledd mellom generasjoner. Barna kan snakke om det som skjer i fortellingen med foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre.
Hovedpoenget er at dette er viktig del av norsk historie alle i landet vårt bør kjenne til. For folk som har kommet utenfra til Norge gir boka et godt innblikk i vår nære historie.
– Man lærer om en tid hvor Norge ble okkupert av en fremmed makt, hvor nordmenn ikke hadde frihet og mange måtte flykte. Folk med innvandrerbakgrunn har gitt meg tilbakemelding på boka. Flere sier at de kjenner seg igjen og ser likhetene fra datidens krigs-Norge og ting de selv har opplevd. Lærere har sagt til meg at de vil bruke boka i samfunnsfagundervisningen. En barnehagepedagog forteller at bildene i boka fanger interessen også til de yngste barna.
Vil formidle til barn og unge
Syttifem år har gått siden krigen tok slutt i Norge, men fortsatt kommer det nye historier og fortellinger. Ellingsen mener dette er viktig. Særlig ønsker hun å nå ut til barn og unge:
– Vi må fortsette å fortelle om hva som skjedde den gang, så de som vokser opp i dag kan få lære av historien.