Foto: Per Christian Lind/OsloMet
– Alle spør hvorfor jeg vil bli tegnspråktolk; har jeg noen døve i familien? Kjenner jeg noen som bruker tegnspråk? Men nei, det gjør jeg ikke. Jeg har bare alltid likt språk, sier Aarabi Manojkumar på velklingende bergensk til oslomet.no.
Studenten er en av 16 som tar andreåret i bachelorutdanningen tegnspråk og tolking på OsloMet.
Hun trives godt på det relativt nye studiet, som i stor grad handler om språk og kommunikasjon.
– På videregående valgte jeg latin, bare fordi det var mulig. Nå hadde jeg lyst til å gjøre mer ut av interessen min for språk. Muligheten til å jobbe og kommunisere med mennesker, har også vært avgjørende for studievalget mitt. Det får jeg som tegnspråktolk.
Ulike tegnspråk i verden
Første året går bacehelorstudentene sammen med studenter som tar tegnspråk som årsstudium. De som går videre til andreåret lærer også å bruke tegnspråket, og å tolke mellom norsk og norsk tegnspråk.
– Det er ennå litt nytt, men vi lærer tolk i praksis og tolk i teori. Vi skal gjennom skrivetolkning og taktilt tegnspråk for døvblinde. Da bruker man hender til å utføre tegn mot hud, forklarer Aarabi, og legger til at i motsetning til hva mange tror, er ikke tegnspråk likt over hele verden.
