Laye Sakor: – Viktig for meg å fremme ukjent afrikansk historie

Forfatter Laye Sakor vil gjennom utgivelsen "Salomon" fremme overfor leserne ukjent vest-afrikansk historie.
Foto: Privat
Kunnskaper om Vest-Afrika og afrikansk kulturhistorie er hovedmotivasjonen bak forfatteren Laye Sakors førsteutgivelse; "Solomon".
194Shares

Solomon Keita fyller snart 15 år. Livet hans dreier seg om fotball, kjæresten Amin og familie og venner i landsbyen Faso i Elfenbenskysten. Faren hans bestemmer seg for å gi Solomon en spesiell bursdagspresang: en muntlig fortelling om Vest-Afrikas spennende og ofte blodige historie. Den unge gutten lar seg trollbinde av farens skildring av alt fra fortidens riker, konger og tradisjoner til kolonialisme og slavehandel.

Historikk og fiksjon står sentralt for norsk-liberianske Laye Sakor, som i fjor høst ga ut boken.

For 16 år siden kom Laye til Norge sammen med familien, hvor han gikk på norskkurs og etterhvert på videregående skole. Laye er oppvokst i Asker, men bosatt på Kongsberg. Han har utdanning innen statsvitenskap og menneskerettigheter fra Universitetet i Sørøst-Norge, og jobber til daglig som ungdomsveileder i NAV.

– Jeg har også jobbet på Dikemark sykehus, og som fotballdommer nedover i seriesystemet, sier han til Utrop.

Skrev om egenopplevd urett

Laye lærte norsk kjapt, og fikk oppmuntring av lærere til å jobbe videre med språket.

– Ofte pleide jeg å sitte mange timer på lokaltoget, hente inspirasjon, og skrive om mine egne opplevelser.

Så opplevde Laye det mange vil kalle raseprofilering. Han ble stoppet av politiet og bedt om å identifisere seg. Laye nektet, noe som førte til at han ble arrestert.

– Uretten jeg følte over å bli stoppet på grunn av min hudfarge førte til at jeg skrev om opplevelsen. Jeg sendte det aldri som et innlegg til lokalavisen eller liknende, men det hadde en helende virkning. Venner og lærere fortalte meg at jeg burde satse på en karriere innen skriving.

Ingen selvbiografi

– Er boken selvbiografisk?

– Slettes ikke, selv om det finnes spor av Solomon som mange liberianere og folk fra andre vest-afrikanske kulturer kan kjenne seg i. Jeg har blandet fakta og fiksjon og vil fremme et budskap om ulikhetene og mangfoldet som finnes i den delen av Afrika.

I vestlig historiografi og debatt sees Afrika ofte på som ett land, noe Laye sier er feil.

– Selvsagt finnes det kulturelle likheter i ulike deler, men ofte glemmer man det store mangfoldet. I Liberia finnes det 16 ulike etniske språk, og jeg snakker mandingo, som tilhører mandingo-folket.

Familiehistorikk og kolonitiden

Utgivelsen er skrevet i dialogform, mellom en far og en kunnskapssøkende sønn.

– Her er noe av styrken med afrikansk, og vest-afrikansk muntlig tradisjon. Vi har fortellinger som går flere århundreder tilbake. Keita-ætten kan spores hele veien tilbake til 1200-tallet, til Sundjata Keita, som grunnla det første Mali-riket, som var flere ganger større enn dagens postkoloniale stat.

Kolonitiden preger fortsatt dagens Afrika, sier forfatteren.

– Et viktig poeng i boken er nettopp hvordan dagens strukturer er del av en koloniprosess. Flere etniske grupper endte opp med å bli oppdelt, eller som en minoritet i en ny stat som følge av grensene som ble satt av europeiske kolonimakter på 1800-tallet, som også gjaldt etter avkoloniseringen av Afrika. Landegrensene har i mange land gitt ressurskonflikter, etniske konflikter, og flere steder ført til økonomisk og samfunnspolitisk stagnering, med en liten elite som styrer på toppen. Og hvor de ofte støttes av gamle kolonimakter som franskmennene, eller USA eller Kina. I Mali bruker man en lokal versjon av franskmennenes gamle valuta, mens Frankrike bruker euro.

Åpne samfunn

Samtidig er det også mye optimisme i boken, hevder forfatteren.

– Ofte er det en forestilling om at Afrika bare er elendighet, nød og krig. I Solomon tar jeg også opp de gode sidene, som viser at ulike folkegrupper, til tross for store vansker, ofte har greid å leve fredelig sammen. I familien min har kristne, muslimer og folk fra tradisjonelle trossamfunn giftet seg med hverandre. Islam-tolkningen i flere vest-afrikanske land er ofte mer liberal enn i andre majoritetsmuslimske områder.

– Hvor viktig har det vært for deg å fremme disse sidene ved Vest-Afrika?

– For meg har det vært en klar inspirasjon. “Solomon” tar deg til denne verdensdelen, slik at leseren slipper selv å reise. Og for meg har det også vært viktig å skrive utgivelsen på et lettfattelig språk, slik at den virker inkluderende.

Skriver for et norsk publikum

Laye ville skrive boken på norsk og for et norsk publikum,  selv om han fikk tilbud om å omsette idéen til engelsk og fransk.

– For meg var det viktig å få utgitt dette i Norge, selv om det tok mer tid. Ofte er det vanskeligere å nå frem til forlag med temaer om mangfold, selv om vi ser endringer. Så langt er tilbakemeldingene gode, både fra norske og vest-afrikanske lesere.

– Håper du at folk som ikke er vest-afrikanere lærer mer om kontinentet gjennom boken?

– Utgivelsen er en sterk og historisk bok, men som også kan inspirere til utvikling. At afrikanske land kan bli gode rettsstater, at man får reelt folkestyre og fokus på menneskerettigheter. Som minoritetsforfatter har man en spesiell rolle her som brobygger mellom opprinnelseslandet og verden utenfor, avrunder han.

Utgivelsesnavn: Salomon
Utgivelsesår: 2020
Forlag: Publica
Språk: Bokmål