Puenchir fremmer flerminoritetenes sak

Kunstner og aktivist Maria Puenchir er en person med ulike flytende identiteter.
Foto: Privat
Maria Puenchir står på for kvinners, funksjonsnedsattes og overgrepsutsattes rettigheter.
77Shares

Hen er en person med mange flytende identiteter, som adoptert fra Ecuador, med norsk og samisk familiebakgrunn, etnisk opprinnelse fra sør-amerikansk urbefolkning, og som ikke-binær.

– Selv var jeg på besøk i Ecuador og Peru for en del år tilbake for å besøke min biologiske familie.

Puenchir er også blind aktivist og kunstner og leder Steatornis, organisasjonen for økt tilgjengelighet i kulturlivet.

I tillegg til å være aktiv i Norges Handikapforbund og kvinners rettigheter jobber hen også for å forebygge overgrep mot funksjonsnedsatte barn og unge.

Engasjementet kommer som følge av at hen selv ble utsatt for overgrep.

– For meg startet det med å komme ut om mine egne opplevelser for snart fire år siden, i kjølvannet av #MeToo. Jeg følte at jeg i første omgang måtte snakke ut som en slags helingsprosess, før jeg kunne gå videre og ta opp dette som en kampsak. Jeg har vært heldig med å få hjelp, og ser det som viktig at andre får den samme hjelpen.

Ut mot systematisk diskriminering

For hen handler det om systemer, enten man blir utsatt for overtramp eller diskriminering som ikke-binær, som urbefolkning, eller via en annen minoritetsidentitet.

– Her handler det om systemer som er hierarkisk satt opp, og som følger et spesifikt sett med ulik behandling basert på tilhørighet og privilegier i ulike grupper.

Spesielt er dette noe som gjentas i utdanningssystemet, mener hen.

– Særlig høyere utdanning burde kunne gjøre noe mer med de usynlige hierarkiene som reproduseres. Folk blir opplært til ikke å se sine egne privilegier, og til å godta systematisk diskriminering som preger samfunnet på ulike nivåer. Vi har såvidt begynt å ha en diskusjon om etnisitet og rasisme i kjølvannet av det som skjedde i fjor i Minneapolis.

Ikke-binær

Puenchir vil helst kalle seg ikke-binær, og forklarer det slik:

– Ikke-binær betyr at man er på et stadium mellom mann og kvinne. Noen kan føle seg som både og.

Som halvt samisk føler hen også mer aksept for sin kjønnsidentitet.

– For meg har det vært uproblematisk å være den jeg er i de miljøene jeg holder til. Ofte føler jeg at det handler om at de fleste samer heller velger å fokusere på personens egenskaper, om de kan hjelpe til i nærmiljøet. Jeg tenker dette også kan ha noe å gjøre med at samene som urbefolkning har opplevd systematiske overtramp på lik linje med lhbt-befolkningen.

– I ulike samiske språk finnes det språklige kategorier for folk med flytende kjønn, selv om språket kun bruker ett kjønnspronomen. Fra andre urbefolkninger finnes det liknende eksempler.

Funksjonsvariasjoner

Hen mener også at det må i oftere grad, i visse tilfeller, snakkes om funksjonsvariasjoner enn nedsettelser.

– Som aktivist innenfor feltet har jeg vært borti personer som opplever at funksjonen kan variere i perioder. Å være funksjonsvariert handler om ikke å oppleve nedsatt funksjon i perioder, og forveksles ofte med nedsettelse. Her må vi utvide samtalerommet.

Hen har jobbet politisk med funksjonsnedsatte siden 2015, og særlig opp mot utforming av politikken.

Tidligere i år jobbet hen med lobbyvirksomhet for at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD, skulle inn i loven om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett.

– For meg er det en viktig kampsak å sikre funksjonsnedsattes rettigheter i praksis, og spesielt i forhold til fordeling av ressurser. Staten har lenge hatt en innstilling om at funksjonsnedsatte er “dyre i drift”, og det har ofte preget utformingen.

Inkluderende verdensbilde

For Puenchir er en mer inkluderende verden ingen umulighet. Selv ser hen ikke seg selv som en frontperson.

– Hvis jeg klarer å få flere andre med ikke-binær, eller urbefolkningsbakgrunn til å stå opp for rettigheter så er det et pluss. Folk trenger andre som de kan kjenne seg igjen i, fordi rettighetskamp ofte handler om egne opplevelser i en viss gruppe.

– Er en mer inkluderende verden mulig?

– For oss som har ulike flytende identiteter handler det om noe vi må få til. Vi har gjort mange fremskritt i de siste tiårene, og skal jobbe videre. Fremtiden kan ikke bygges på ulike gruppers lidelse, men på felles aksept.