Foto: Kai Torgeir Dragland
- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
- Slår på stortromma med Shabana-prisfest - 24.04.2024
- – Hærverk møtt med motstandskraft og støtte - 24.04.2024
I vår fikk Jaccheri likestillingsprisen Oda Awards Woman for arbeidet med å få flere kvinner til å velge teknologifag.
Jaccheri er professor i datavitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet (NTNU) og professor II ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet. Hun forsker på programvare, og er ifølge Oda et viktig forbilde for kvinnelige forskere og akademikere.
– For meg har dette vært en langvarig hjertesak, å få flere unge, og ikke minst flere kvinner, inn i akademia som ofte har vært mannsdominert.
Høyteknologiske Italia
Jaccheri kom for første gang til Norge som utvekslingsstudent sent på 80-tallet, før hun flyttet tilbake og ble doktorstudent på Politecnico i Torino.
– For de fleste er Pisa kjent som turistby, med Det skjeve tårnet. Samtidig var dette på 70- og 80-tallet en av de fremste byene for det som var en høyteknologisk satsing i Italia. Vi hadde egen IT-teknologisk produksjon, blant annet gjennom verdenskjente Olivetti. I Pisa var også høyteknologien sammenblandet med humanisme og kultur. Tiden jeg studerte i byen og ble fagperson var spennende.
Sosiale nordmenn
Da hun kom til Norge var det det sosiale aspektet i akademia det hun la mest merke til.
– I Italia er det også sosialt, men langt mer “forretningsrettet”. I Norge er folk mer allsidige, og kan gjerne ta en kaffe eller gå på ski etter jobben. Jeg savner litt av dette nå som vi jobber mest på hjemmekontor under pandemien.
Under hennes første opphold på 80-tallet, syntes hun at Norge lå etter på teknologiplanet.
– I Italia på 80-tallet var det stor optimisme, og landet var i økonomisk vekst. Innenfor teknologisk forskning hadde vi et solid kompetansemiljø, og ble sett som foregangsnasjon. Så kom store samfunnspolitiske endringer på 90-tallet, med Berlusconi-regjeringen, finanskriser, arbeidsledighet og stadige nedskjæringer på forskning. Da jeg fikk jobb i Norge og flyttet i 1997, så jeg hvor raskt Norge og andre land hadde forbigått oss.
Jaccheri blir litt vemodig når hun snakker om temaet.
– Etter hvert som årene går ser jeg at kulturlivet og forskningen fortsetter å stagnere.
– Få inn flere kvinner
Jaccheri har også ledet prosjektet Idun – fra ph.d. til professor ved Fakultet for informasjonsteknikk og elektronikk ved NTNU. Prosjektet, som er et av Forskningsrådets BALANSE-prosjekter, skal motivere kvinnelige studenter innen IT-fag til å velge å ta doktorgrad og satse på en karriere som professor.
– Grunnen til at jeg vil få flere jenter og kvinner inn i de tekniske fagene handler om å få flere nye perspektiver inn i vitenskapen.
– Synes du at NTNU har klart målsetningen så langt?
– Gjennom flere tiltak har vi økt representasjonen betraktelig, spesielt på kjønnsbalanse. Fortsatt er det en vei å gå, siden vi ligger på 20 prosent kvinneandel blant studenter og forskere i teknologiske fag. Vi bør kunne ha som målsetning å øke de neste årene.
Skrevet barnebok
Jaccheri har også skrevet barneboken Den lille dørfruen Tappetina, om algoritmer som forbedrer verden. Tappetina betyr på italiensk for «liten dørmatte» og i boken veksler hovedpersonen mellom å være «dørmatte» og superhelt.
– Historien handler om å skape god energi av teknologiske hjelpemidler, og har ikke sci-fi-preg, men heller mot noe mer virkelighetsnært.
Hun ser for seg “kampen om algoritmene” som en av de viktigste etiske spørsmålsstillinger på fagfeltet.
– Veldig mye i verden styres av algoritmer, alt fra trafikk til valgprosesser. Ved å få flere unge og flere kvinner inn i IT kan vi få mer humanisering av samfunnsviktig teknologi. Verdikampen skjer også i det kybernetiske, og dette var noe av det viktigste jeg lærte i Italia som ung teknologistudent; om hvordan vi som aktører påvirker aktivt, selv om dette skjer bak skjermen.
Krise ført til teknologiske sprang
Jaccheri er enig med de mange fagstemmer som hevder at pandemien har ført til teknologiske kvantesprang.
– Som fagperson opplever jeg at det har skjedd mer i løpet av tiden siden nedstengingen i 2020 og frem til nå enn på flere år. Utvikling som ville tatt fem år eller mer har blitt fremtvunget av behovene som en slik pandemi krever. Zoom-møter ville mest sannsynligvis vært mer vanlige som alternative til fysiske samlinger i 2030, men har blitt helt vanlige nå. Virtuell skole og virtuelle arbeidsplasser er også blitt normalen.
For velstående og sosiale foregangsland som Norge oppleves slike endringer annerledes enn andre steder i verden.
– I Italia har for eksempel hjemmeskole ikke vært mulig i mange familier, siden de ikke har tilgang til bredbåndsnett eller god nok telefoni. Teknologisk utvikling må også følges av sosial utvikling, og igjen er dette en god grunn til at sektoren i større grad må kunne representeres av underrepresenterte grupper. Hvis ting fortsetter som før, kan teknologisk utvikling bli skjevere fordelt.
