Latif er initiativtaker til «Vinn, Vinn»- prosjektet

Latif Sarshar (t.v) er integreringshjelper for unge nyankomne for Menneskerettighetsakademiet. Her sammen med daglig leder Lillian Hjorth.
Foto: mr-akademiet.no
Norsk-afghanske Latif Sarshar flyktet til Norge i 1992. Nå hjelper han unge flyktninger med å få en fot inn i samfunnet.
144Shares

Formålet med «Vinn, vinn»-prosjektet er å koble enslige unge flyktninger (16 og 23 år) med ressurssterke og trygge voksne som snakker samme språk og som kjenner deres kulturbakgrunn. Hver 14. dag over en periode på et år, skal de unge og voksne møtes for samtaler og positiv aktivitet. Det to-årige pilot-prosjektet er et samarbeid mellom Menneskerettighetsakademiet og Redd Barna, og er støttet av Stiftelsen Dam.

Sarshar kom selv som flyktning til Norge på familiegjenforening, og kjenner seg igjen i
livshistoriene til de mange unge flyktningene som kommer til landet.

– Her snakker vi om ungdommer som har opplevd mye traumatisk på flukten til Norge, som trenger hjelp.

Sarshar gikk på videregående skole på Gol, og har utdanning som sivilingeniør i petroleumsteknologi. Han har også jobbet som miljøarbeider og hos NAV, i tillegg til å være statsautorisert tolk.

– Engasjementet mitt hos Menneskerettighetsakademiet begynte i forbindelse med de mange kursene i menneskerettigheter som akademiet organiserte for enslige mindreårige asylsøkere på mottak rundt omkring i Norge. Vi snakket om at det er mange unge flyktninger som etter bosetting trenger litt ekstra hjelp og støtte i hverdagen. Samtidig vet vi at mange ressurssterke voksne har mye kunnskap og vil bidra med en hjelpende hånd. De voksne kan inspirere, formidle demokratiske verdier og bli gode rollemodeller for de unge. Det å koble dem blir en «vinn-vinn»-situasjon.

Trygge voksne

«Vinn, vinn»-prosjektet vil bidra til å skape bedre rammer rundt denne sårbare ungdomsgruppen og bli et supplement til tiltak som allerede eksisterer.

– Å koble ungdommene til trygge voksne kontakter som kan støtte, veilede og hjelpe på veien mot å bli en del av det norske samfunnet er viktig.

– Kjenner du deg igjen i disse unge asylsøkere?

– Til en viss grad. Selv om jeg ble familiegjenforent og det gikk bra med meg, følte jeg ofte at jeg manglet mentorer fra samme kultur- og språkområde. Jeg tror vi alle på et tidspunkt i livet trenger å ha en medhjelper. Forskning viser også at enslige mindreårige asylsøkere sliter psykisk, og at de har et tomrom som trenger å fylles opp av gode medhjelpere.

For ham er det viktig å ha fokus på den menneskelige.

– Her har vi unge som sliter med ekstra bagasje og som kommer til et nytt og fremmed land, med helt annen kultur. Ungdommene trenger mentorer som kan hjelpe de med utfordringene som de møter.

Hjelp som motivasjon

Å hjelpe andre i en vanskelig situasjon er det som mest motiverer Sarshar.

– Vi håper og tror at prosjektet vil gi gode resultater. Vi oppfordrer engasjerte personer med minoritetsbakgrunn og som er over 25 år til å ta kontakt, slik at de kan gjøre en viktig forskjell og bidra til at ungdommene kan få et lettere liv.

Lillian Hjorth, som er daglig leder i Menneskerettighetsakademiet ser sin kollega som en viktig ressursperson.

– Vi har samarbeidet med Latif i mange år når vi har hatt kurs på mottak for enslige mindreårige. Sarshar har vært involvert som tolk og  medhjelper, og gjort en god jobb. Vi er også i en fase hvor vi  rekrutterer flere tolker, mentorer og medhjelpere, og skal utvikle et
læringsverktøy som er tilpasset. Språk ser vi som viktig for ungdommenes integrering i samfunnet.