Klimaforsker: – Grønt skifte angår minoriteter

– Mange nasjoner har levd langt mer grønt enn veldig mange nordmenn, sier norsk-pakistanske Annam Chaudrey.
Foto: Privat
For klimaforsker Annam Chaudry er det grønne skiftet svært viktig. Hun er den første med norsk-pakistansk bakgrunn til å ta Arktis-studier i Paris.
0Shares

Chaudry er tobarnsmor født og oppvokst i Oslo. For tiden jobber hun med prosjektledelse og ESG (Environmental, Social, Governance). Fokuset er på samfunnsansvar med hensyn til klima og miljø. Chaudry besitter en prosjekt- og markedsrådgiverstilling hos Miljøagentene og er prosjektleder for Klimakokkene.

– Miljøagentene er Norges største miljøvernorganisasjon for barn. Å jobbe for en så viktig organisasjon som har så mye å si for klimasaken, er en veldig fin mulighet til å påvirke fremtidens ledere. I Miljøagentene er hovedoppgaven min å adressere ESG, lede grønne prosjekter samt initiere og finne på nye bærekraftige konsepter rettet mot barn i alderen 6-13 år. Her har jeg muligheten til å lære og påvirke de unge til å ta bærekraftige valg i livet sitt. Akkurat nå er jeg prosjektleder for Klimakokkene, Norges største matkonkurranse rettet mot barneskoler i hele landet.

Minoriteter opptatt av bærekraft

Som miljøbevisst, flerkulturell forsker mener hun at det grønne skiftet er noe som angår minoriteter.

– Mange nasjoner har levd langt mer grønt enn veldig mange nordmenn. Vi sier ofte at det grønne skiftet er et vestlig uttrykk, men det er viktig å huske at årsaken til at minoriteter blir grønne ikke skyldes at regjeringen eller det norske folk har vært flinke til å promotere dette. Mange med innvandrerbakgrunn fra land i sør har levd bærekraftig. Vi forstår hvor viktig det er å leve grønt fordi vi er mest berørt av dette. Vi føler for situasjonen, vi forstår det grønne skiftet og vi har masse å gi i form av kunnskap og erfaringer.

Norsk-pakistaner i Paris

Opp gjennom årene har hun hatt bærekraftig utvikling på agendaen, men det var først etter bachelorgraden fra BI at hun valgte å reise til Frankrike for å få ekstra faglig påfyll.

Å komme inn på studier i Frankrike var ikke lett, husker hun.

– Jeg måtte ta en god del tester og hadde heldigvis veldig mange gode referanser. I tillegg var jeg med i profesjonelle organisasjoner i næringslivet som hjalp meg videre. Da jeg først startet på MBA-graden min, var jeg takknemlig og gav alt det jeg hadde av tid og krefter. Dette endte med at jeg toppet på studiene mine og fikk ærespris. Jeg fikk også skryt og gave fra UNGC New York, som jeg var i kontakt med under studiene.

– Hvordan var det som flerkulturell nordmann å leve i Paris?

– Det var veldig gøy å være i Paris, men også litt utfordrende med tanke på kulturforskjellen. I Norge var jeg norsk-pakistaner, hva er jeg i Paris nå, var noe jeg veldig ofte tenkte på. Skal jeg representere den pakistanske delen eller den norske delen? Oppholder man seg utover studiene, ser man virkelig hvordan det er å leve i Frankrike. Til tross for at jeg bodde der såpass lenge lærte jeg meg aldri å bli kvitt vekslepenger. Når jeg var i butikkene, ble jeg ofte spurt om å betale med cent. Jeg så aldri forskjellen på fem eller 50 cent til tross for at jeg er en økonom. Trodde alt var ører så jeg bare gav alt av veksel jeg hadde i begynnelsen.

Geopolitikk og naturvitenskap

Under studietiden var Chaudry veldig interessert og motivert og valgte å kombinere
graden sin i klima og naturvitenskap med geopolitikk og økonomi.

– Jeg gjorde en multidisplinær research som også betydde at jeg måtte ta kurs i Ecole polytechnique i Paris. Det var veldig intensivt, men også gøy. Noe av det fineste med disse studiene var at jeg fikk muligheten til å bli med ned til et nasjonalt observatorium i alpene i Haute-Provence. Der lærte jeg om målinger og metoder, fikk testet mange forskjellige teleskoper om nettene og fikk virkelig sett på hvordan CO2 har påvirket atmosfæren. Engasjementet var stort, og jeg følte meg på hjemmebane. Videre ble jeg invitert til Tyskland i Berlin for å delta i Albert Einstein Science Park i et programmet Gateway to Arctic. Rett før endt studie fikk jeg muligheten til å ta en praktikantstilling i Grid Arendal/UNEP, men det takket jeg nei til. Jeg ville gjøre ferdig studiene mine og forske mer.

Klimafokus etter morskap

For henne var det å bli mor noe som ga et større fokus på klima og miljø.

– Etter at jeg fikk barn, ble det å jobbe for de som skal arve jorda enda viktigere. I en kort periode arbeidet jeg for UNICEF Norge, men så tok jeg kursen mot Frankrike igjen for å delta i de omfattende studiene om Arktis og klimaendringer.

Chaudry har tatt Arktiske studier, noe hun kaller et enormt viktig studie som viser hvor utsatt menneskeheten er for klimakrisen.

– Gjennom studiene har jeg lært meg å bruke verktøy og metoder til å måle CO2 i atmosfæren og fått mye kunnskap om atmosfærefysikk. Det var en veldig omfattende og tung studie. Jeg synes det er veldig spennende å være den første norsk-pakistaneren som har tatt en slik studie i Paris. Jeg besitter nå en god del kunnskap om Arktis, miljøet, sirkulær økonomi og klimakrisen. Derfor ser jeg enda tydeligere viktigheten av å  jobbe for en grønnere planet.

Forskere i familien

Chaudry ble i stor grad opptatt av klimasaken takket være bestefaren, som var forsker og vitenskapsmann i Pakistan.

– Han hadde to mastergrader og jobbet med matteknologi allerede på den tiden. Han var ansatt i et veldig stort og prestisjetungt jordbrukforskningssenter; Ayub Research. Følgelig var det å jobbe med bærekraftig utvikling ikke noe nytt for meg. Helt siden barndommen har jeg hørt om hvor viktig det er å ta vare på naturen og ressursene vi har å arve. Det er veldig mange gullkorn jeg har tatt med meg fra min bestefar. Han er min største inspirasjon til å gjøre noe for denne planeten.

Klesdesign ble samfunnsengasjement

I 2008 gikk hun fullt inn for å lære mer om klima og ble med årene mer engasjert.

– Vendepunktet var i 2014, da jeg begynte å designe klær i Paris, og plantet ett tre for hvert antrekk som var produsert. Jeg var designer i en veldig kort periode, og det var gøy, men jeg hadde lyst til å forske. Jeg så også på hvordan enkelte grønne løsninger kunne bidra til å hjelpe underprivilegerte barn i utsatte områder og deler i verden. Derfor ble miljøengasjementet ikke lenger bare en hobby, men et samfunnsansvar som jeg pådro meg for å lære om hvordan jeg kan utgjøre et forskjell for å hjelpe andre. Jeg må innrømme at det tok litt tid før jeg endret atferden min, men i dag kan jeg heldigvis kalle meg mer grønn enn det jeg noen gang har vært.  Det tar tid til å endre syn og holdninger, derfor er det å påvirke barn fra veldig alder et veldig godt utgangspunkt.

Norges klimaansvar

– Hva er Norges ansvar med hensyn til andre land?

– I den andre mastergraden min handlet min avhandling om det grønne skiftet i Norge. Kom den noen gang? Det spørsmålet har jeg ofte spurt meg i etterkant. I dag er Norge blant de nasjonene som forurenser i andre deler av verden uten å bli holdt ansvarlig. Her har miljøvernorganisasjoner veldig mye å si for dagens politikk og avgjørelser som tas med hensyn til miljø og klima. Norge har opptrådt ansvarlig på mange områder, men det er også enormt mye man kan bli bedre på. Jeg synes at folk i Norge er langt flinkere og villige til en endring, men ser dessverre at dagens bestemmelser og avgjørelser er motsatt.

Fokuset må være på mennesker på flukt fra miljøkatastrofer, mener hun.

– Temperaturene stiger og menneskene som allerede er rammet av fattigdom og vanskelige levekår, blir i tillegg hardt rammet av klimakrisen. I Norge føler jeg vi har ekstra ansvar fordi det er mange norske selskaper som opererer i andre land som belaster miljøet, og samtidig er det også mange miljøfiendtlige selskaper som oljefoldet investerer i. Nordmenn kaster hvert år 1400000 tonn møbler og hver dag 180 tonn klær. Dette truer både matsikkerheten og bosettingsmulighetene enkelte mennesker har. Det er derfor det er viktig å jobbe med det grønne skiftet i et helhetsperspektiv. Det norske grønne skiftet burde handle om å ta ansvar for klimautslipp i andre land også.