Laget film om adopterte

Nora Nivedita Tvedt vil lage film for å møte mennesker. Med «Fuckings adoptert» inviterer hun skoleelever med på en indre reise.
39Shares

Nora er selv fra et lite sted. Nærsnes heter det, og ligger innerst i Oslofjorden. Røttene hennes strekker seg egentlig enda lenger – helt til India og biologiske foreldre hun aldri har kjent.

Avgangsfilmen hun laget på Den norske filmskolen heter «Fuckings Adoptert» og handler om utfordringen ved å se seg selv for den man er og akseptere det man finner.

– Jeg håper filmen kan få noen til å føle seg mindre alene. Det kunne jeg selv trengt på deres alder, sier hun til Kulturtanken.

I «Fuckings Adoptert» møter vi Tvedt og hennes barndomsvenninne, Therese (25), som begge er adopterte fra India. Venninnene har kjent hverandre hele livet, men har aldri snakket om at de er adoptert.

– For Therese var det veldig vanskelig å si høyt at hun er adoptert. Gjennom filmen maser jeg nok litt for mye om at hun skal klare dette, sier Tvedt til Journalen.

Hva er opphav?

Nora har selv et ambivalent forhold til filmens tema og hvordan det ble presentert i filmer og på TV da hun vokste opp.

–  Den typen historier handler ofte om å ville finne den biologiske familien sin, men jeg har hatt ganske andre spørsmål og tanker. Hva skal jeg svare når noen lurer på hvor jeg kommer fra, eller om jeg i det hele tatt vil oppsøke mine biologiske foreldre? Jeg ønsket å lage en film som handlet mer om det, poengterer hun.

I 2012 oppsøkte NRK familien hennes og lurte på om tenåringsjenta ville være med i dokumentarserien «Megafon». Det ble til en viktig reise tilbake til India – ikke for å finne sin biologiske familie, men for å besøke barnehjemmet og menneskene som tok vare på henne der.

Turen vekket også en fascinasjon, gjennom å se hvordan regissøren jobbet.

Film for ungdommen

Nora har turnert med «Fuckings Adoptert» i Viken i forhenværende skoleår.

– Jeg laget på en måte filmen til en yngre versjon av meg selv. Nå får jeg møte folka filmen snakker til, og det betyr mye.

Hun har ofte opplevd at elever kommer fram til henne når hun pakker sammen sakene sine etter besøkene.

– Ofte kan de snakke om at de vil bli skuespillere eller holde på med film. Og noen ganger kommer det noen fram som har kjent seg igjen i tematikken. Da kan vi sitte sammen etterpå og snakke litt. Det er veldig givende.