Foto: Privat
- Tros- og livssynsdagen - 09.05.2024
- Høyreekstremister bak voldsbølge i Tyskland - 08.05.2024
- Frp i Drammen krever ingen flere flyktninger - 07.05.2024
Norsk-makedonske Martin stiller til valg for Oslo Sp, og er på 9. plass i bystyrelisten og på tredjeplass i bydelsutvalg listen for Grünerløkka Sp. Han er født i Skopje, er 39 år, og kom som femåring sammen med familien, som flyktet fra det som engang var Jugoslavia.
– Familien vår havnet i Sandefjord, og jeg fikk det som kan kalles en ordentlig bindestreksoppvekst. Norsk kultur utenfor hjemmet, og makedonsk innenfor husets fire vegger, sier han til Utrop.
Å vokse opp i en mindre by har preget integreringsprosessen hans positivt.
– Første stedet familien min bodde i hadde mange familier med minoritetsbakgrunn. Ettehvert flyttet vi til et mer “norskpreget” nabolag, og jeg var eneste i klassen med utenlandsk bakgrunn. Siden jeg fikk flere etnisk norske venner hjalp det meg til bli en del av lokalsamfunnet. Vi ble godt motatt, og jeg følte at det ble laget plass til meg i klassemiljøet. Jeg var alltid sjenert som guttunge. Men på den nye skolen, som eneste “utlending” kunne jeg ikke unngå å stikke meg frem.
Som unggutt i Sandefjord lærte han allerede om kulturforskjeller.
– Skulle vi ute og spille fotball trengte vi bare å banke på døren til hverandre på det gamle flerkulturelle nabolaget. Når vi flyttet til et mer norskpreget nabolag måtte jeg lære å ringe til bestekompisen for å lage avtaler, enda vi bodde i samme gate. Som unggutt med minoritetsbakgrunn syntes jeg dette var litt rart.
Yrkesliv i integreringssektoren
Av utdanning har Martin mastergrad i statsvitenskap og en i interkulturelt arbeid, har samboer og to barn. Han har i en årrekke jobbet som minoritetsrådgiver i skoleverket, som mottaksoppfølger i UDI og Politiets utlendingsenhet.
– En kan si at jeg har fått med meg hele integreringssektoren på statlig og kommunalt plan. Så har jeg jo veldig mye erfaring om negativ sosial kontroll.
Oslo Sp-politikeren får klar alvorspreg når han skal beskrive sitasjonen i dagens integreringspolitikk.
– For meg virker det litt rart når enkelte politikere og offentlige personer sier at integreringen i Norge går så meget bra, mens vi samtidig øker antall minoritetrådgivere. Vi ser at stadig flere kommer til rådgiverne og andre oppfølgingsapparater, som politiet, barnevernet og andre instanser. Omfanget øker og det er grunn til at IMDi ansetter flere minoritetsrådgivere. Når folk sier at “integreringen går mye bedre”, så spør jeg “hvorfor øker vi antallet minoritetsrådgivere?”
– Lever mindre frie liv
Han ser det som et tankekors og et aldri så lite paradoks at en del av de som kontakter rådgiverne er innvandrerungdommer fra andre -og tredjegenerasjon.
– Vi snakker om unge som er født og oppvokst i Norge, som ser på seg selv som norske, og som likevel opplever slike integreringsutfordringer. Jon Horgen Friberg i Fafo har jo laget forskning om sosial kontroll og migrasjon, som viser tydelig frem at ungdommer, særlig med familiebakgrunn i MENA-landene (Nord-Afrika og Midt-Østen) i økende grad utsettes for kulturelt og religiøst betinget negativ sosial kontroll. F. eks. ble jentene som gikk med hijab i større grad kontrollert enn de som gikk uten.
Ubehagelige spørsmål
– Hvordan vil du jobbe politisk i forhold til denne saken?
– Som politiker må man tørre å stå i disse ubehagelige spørsmålene, som går på ukultur og kontroll av mennesker både på kulturelt og religiøs basis, som går på tvers av det liberale norske samfunnssystemet. Her synes jeg det er viktig å møte argumenter med argumenter.
– Vi må slutte med “guilt-by-association”, og identitetspolitisk diskurs, som er retningen vi holder på å gå i integeringsdebatten, sier han videre.
– Dette handler om ungdommene med minoritetsbakgrunn som lider under dette krysspresset. Det er ikke vi politikere eller Ola og Kari Nordmann som lider under negativ sosial kontroll, selv om fenomenet også finnes i kristne sektmiljøer, og fra konservative miljøer nordfra. Flere minoritetsrådgivere har også vært i kontakt med unge jenter fra sektmiljøer, som utsettes for dette.
Første valgkamp
For Martin er det første gang han kommer til å drive valgkamp.
– For meg skal de neste ukene handle om å stå på stand, drive med postkasseaksjoner, og komme med en kronikk eller to, og ellers jobbe litt bredt.
Oslo Sp har frem til nå en representant i lokalpolitikken. Selv håper Martin på flere inn til høsten.
– Siste måling viste 1,6 prosent, som vil gi oss nok representasjon til å komme inn på vippen. Vi skal gå til den siden i Oslo-politikken som vi gi oss mest gjennomslag for vår politikk. Hvis Lae Solberg gir oss det vi vil ha, går vi til han. Hvis Raymond gir oss en bedre avtale går vi til han.
