Foto: Claudio Castello
- – Viktig å fortsette kampen mot skamkulturen - 27.05.2025
- – Uten NAVs hjelp kunne jeg ikke blitt lege - 27.05.2025
- – Koster å bekjempe fascisme og fattigdom - 23.05.2025
Og flere av disse var tilstede under Oslo Freedom Forum, hvor Utrop traff norsk-somaliske Hassan.
– Som 25-åring er jeg LIMs (Likestilling, Integrering, Mangfold) yngste styremedlem, sier hun til Utrop.
Hassan møtte leder Sarah Gaulin gjennom en felles vennine.
– Sarah og jeg snakket mye sammen. Jeg hadde sterke meninger om temaet æres- og skamkultur, og endte opp med å bli med i organisasjonen. Jeg lærer mye av folk rundt meg.
Etterlatte barn
Spesielt er det Hassans engasjement for etterlatte barn og unge i utlandet, som gjorde at hun havnet i LIM.
– Slike saker brenner jeg for. Jeg vil jo at unge jenter, og særlig de med muslimsk bakgrunn skal ha like muligheter som alle andre. Jeg ser det som viktig å kjempe deres kamp, kampen til å leve slik de vil, her i Norge.
Vil heller snakke om skamkultur enn æreskultur
Hassan er veldig enig i folk som heller vil bruke begrepet “skamkultur” enn “æreskultur”.
– Jeg føler at det er spesielt jenter som et utsatte her, selv om enkelte gutter også opplever aspekter ved denne ukulturen.
LIM-leder Sarah Gaulin mener Hassan har vært viktig å ha med i denne kampen.
– Hun kjenner mange venniner og bekjente, som hun har satt i kontakt med oss. Vi må kunne kalle dette for skamkultur og skamvold, for det er jenter som opplever dette som skam, og som hindres i å leve frie liv.
Inspirert av sterke kvinnestemmer
Under Oslo Freedom Forum talte aktivister som journalisten og demokratiforkjemperen Maria Sarungi Tsehai fra Tanzania, uighurske Nyrola Elimä, sudanske Sulaima Ishaq Elkhalifa Sharif, som har kartlagt seksuelle overgrep i kjølvannet av krigen i hjemlandet, og Yulia Navalnaya, enken til den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyi (1976-2024)
– For meg, som jobber med unge jenter som opplever ukultur, er dette sterke historier å høre. Samtidig er dette også inspirerende. Spesielt historien til Sharif, om hvordan hun måtte forlate familien i Sudan, ga meg gåsehud. At disse kvinnestemmer forteller åpent om rettighetsbrudd er tøft. Så er man også takknemlig for at man bor i Norge. Her kan man snakke fritt uten at man risikerer å bli kidnappet eller utsatt for vilkårlig arrest.
Snakker åpent om forholdene i opprinelseslandet
Selv om Hassan jobber med norske problemstillinger, ser hun også disse knyttet til over landegrensene.
– Skamkulturen i Norge blant f. eks. norsk somaliere har fellesstrekk med skamkulturen i Somalia. Når barn etterlates i utlandet er dette noe som overskrir landegrensene.
Hassan også har vært aktiv på sosiale medier om kvinners situasjon i Somalia.
– Jeg har snakket om hvordan kvinner utnyttes seksuelt i forbindelse med jobbsøknadsprosesser og når de prøver å komme inn i politikken.
– Hvordan er situasjonen for kvinner i landet for tiden?
– Somalia er blitt mer fredelig, så man kan si at situasjonen er blitt bedre under ett. Men det er som regel menn som har dratt mest nytte av denne situasjonen. Vi har ingen kvinner i regjeringspoisjoner, og kun noen få i parlamentet. Jeg håper selvsagt at ting endrer seg, men det skjer nok ikke i løpet av de neste årene.
