Spania vil hente papirløse ut av skyggene

Den spanske regjeringen har åpnet for at hundretusenvis av papirløse innvandrere kan søke lovlig opphold. Ordningen gjelder personer som kan dokumentere at de var i Spania før 31. desember 2025, har bodd der i minst fem måneder og ikke har rulleblad. De kan få ett års oppholds- og arbeidstillatelse, med mulighet til å søke videre tillatelser etterpå.

Regjeringen anslår at rundt 500.000 personer kan omfattes. Men tallet kan være høyere. Den spanske tankesmia Funcas anslår at 840.000 personer levde uten lovlig opphold i Spania ved inngangen til 2025. Det tilsvarer 17,2 prosent av den ikke-europeiske utenlandske befolkningen i landet.

Spania gjør papirløse til et arbeids- og velferdspolitisk spørsmål, ikke bare et grensepolitisk spørsmål.

Ikke første gang

Tiltaket er ikke uten historisk presedens. Spania har gjennomført flere større legaliseringer tidligere, seks ganger mellom 1986 og 2005, også under konservative regjeringer. Den nye ordningen beskrives likevel som den største på over 20 år.

Regjeringen har innført tiltaket via et kongelig dekret. Det gjør at den kan gå utenom en fragmentert nasjonalforsamling der statsminister Pedro Sánchez ikke har stabilt flertall.

Arbeidskraft, skatt og velferd

Sánchez har begrunnet tiltaket både moralsk og økonomisk. Han mener mennesker som allerede bor og arbeider i landet, bør gjøre det under lovlige og likeverdige forhold – og betale skatt.

Det økonomiske argumentet er sentralt. Spania har en aldrende befolkning og behov for arbeidskraft. OECD peker på at aldring og lav sysselsetting blant eldre arbeidstakere er en økende utfordring for spansk økonomi, og anbefaler bedre kobling mellom migrasjon, kompetanse og arbeidsmarkedets behov.

Spansk sysselsetting har også i økende grad vært drevet av utenlandske arbeidstakere. I fjerde kvartal 2025 økte sysselsettingen med 76.200 personer. Av disse var 52.500 utenlandske statsborgere.

Innvandringen driver befolkningsveksten

Spanias befolkning passerte 49 millioner ved inngangen til 2025. Ifølge landets statistikkbyrå INE skyldtes veksten økning i antall personer født i utlandet, mens antall personer født i Spania gikk ned. Ved inngangen til 2025 bodde det 9,38 millioner utenlandsfødte i landet, og 6,85 millioner utenlandske statsborgere.

Dette setter legaliseringen inn i en større sammenheng: Spania er ikke bare et land som mottar migranter. Landet er blitt demografisk avhengig av innvandring.

Hvem er de papirløse?

Bildet av papirløse som personer som først og fremst kommer sjøveien over Middelhavet, treffer dårlig i spansk sammenheng. Funcas anslår at 91 prosent av de papirløse kommer fra Amerika. De største gruppene er colombianere, peruanere og honduranere.

Mange har kommet med fly, blitt boende etter visumopphold eller havnet utenfor systemet fordi papirene ikke har fulgt arbeids- og livssituasjonen. Det betyr at ordningen i stor grad handler om mennesker som allerede bor i nabolag, jobber i husholdninger, landbruk, bygg, servering og omsorg – men uten ordinære rettigheter.

Kan gi mer kontroll

Tilhengerne mener legalisering kan gi staten mer kontroll, ikke mindre. Når folk får lovlig status, blir det lettere å registrere arbeid, kreve skatt, bekjempe utnyttelse og få oversikt over hvem som faktisk oppholder seg i landet.

Kritikerne, særlig på høyresiden og ytre høyre, mener derimot at ordningen kan belønne ulovlig opphold og tiltrekke mer irregulær migrasjon. Det er en kjent innvending mot slike tiltak i Europa.

Men Spania skiller seg fra flere andre europeiske land ved å vektlegge integrering framfor avskrekking. Mens land som Italia, Storbritannia og Frankrike har beveget seg mot strengere kontroll, bruker Spania legalisering som et arbeidslivs- og integreringsverktøy.

Den spanske modellen bygger på at mennesker som allerede er i landet, bør inn i systemet – ikke presses lenger ut av det.

Risikoen: Midlertidighet og kø

Ordningen gir i første omgang ett års tillatelse. Det kan gi mange en vei inn i systemet, men også skape usikkerhet dersom overgangen til videre arbeids- og oppholdstillatelser blir byråkratisk eller treg.

AP melder at søknader kan leveres digitalt, ved migrasjonskontorer, trygdekontorer og over 370 postkontorer. Det er ventet stor pågang fram mot fristen ved utgangen av juni.

Et viktig spørsmål blir derfor om Spania har nok administrativ kapasitet til å behandle sakene raskt. Dersom behandlingstiden blir lang, kan mange bli stående i en ny form for midlertidighet.

Relevans for Norge

For Norge er saken interessant av flere grunner. Den viser et alternativ til en migrasjonspolitikk som først og fremst handler om kontroll, retur og innstramming. Spania forsøker i stedet å koble irregulær migrasjon til arbeidsmarked, demografi og skatteinngang.

Norge har en langt mindre papirløs befolkning enn Spania, men debattene ligner: Hvem skal få jobbe? Hvem skal få regularisert opphold? Og hva skjer når mennesker lever i årevis i samfunnet uten rettigheter?

Spania svarer nå med en pragmatisk linje: De som allerede er en del av landet, skal også bli en del av systemet.