Norsk-bosnisk forfatter gått bort

Forfatteren Bekim Sejranovic gikk bort 21. mai etter et hjerteinfarkt.
Foto: Claudio Castello
Forfatter og oversetter Bekim Sejranovic døde forrige uke i hjemmet sitt i Bosnia, sannsynligvis etter et hjerteinfarkt.

Sejranovic ble født i Brčko i Bosnia-Hercegovina (tidligere Jugoslavia) i 1972 og kom til Norge som flyktning i 1993.

Randi Havnen er stipeniat ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning, og personlig venn med forfatteren. Til VG beskriver hun Sejranovic som brutalt ærlig.

– Man visste alltid hvor man hadde han, sier hun.

Hun fortsetter:

– Han var et godt og varmt menneske, alltid på pletten for å hjelpe andre.

Forlagssjef Gunnar Totland i Bokvennen sier til VG at han og forlaget er svært lei seg over Sejranovics bortgang.

– Vi så på ham som et veldig stort talent, og er svært lei oss for det som har hendt.

Krigsflyktning

I et portrettintervju i Utrop høsten 2015, som omhandlet sin seneste utgivelse Din Sønn, Huckleberry Finn beskrev Sejranovic seg selv som en rastløs sjel. Flukt og en nærmest nomadisk tilværelse preget livet før han kom til Norge.

– Noe av det verste med å være i en slik livssituasjon er at man ikke kan planlegge. Man må leve i øyeblikket, i nuet, og man vet aldri hva som kan skje videre.

Selv kom forfatteren fra en svært mangfoldig familie:

– Familien min har alt fra albanere, serbere, bosniere og kroater. Slik har slekten vår vært i århundreder. Religion var aldri et stort diskusjonstema. Foreldrene mine var ateister, bestefaren min var en stolt kommunist-partisan som kjempet mot tyskerne under krigen, mens bestemoren min som passet på meg under barndommen, og fortalte masse skrøner, var analfabet store deller av livet og trodde jorden var flat.

Hedres på Blå

Fredag skal norsk-bosniere og andre hedre den avdøde forfatteren med et arrangement på Blå, hvor man skal minnes og hedre hans liv og verk.

I en kort nekrolog skriver arrangøren Grünerløkka Alternatives:

– Han levde som han skrev, med en intensitet og tilstedeværelse som gjorde at man ikke kunne gå uanfektet videre. Det tok hardt på hans varme hjerte. Vi vet ikke hvor han her, forhåpentlig en bedre slutt, ikke ingensteds. Antakelig er han ved en elv.