HL-senteret markerer 20 år med utstilling om hverdagsrasisme

Forsker Cora Alexa Døving er kurator for utstllingen U/Synlig.
Foto: HL-senteret
Onsdag 29. september åpnes det nye tilbygget til HL-senteret på Bygdøy med en utstilling om hverdagsrasisme.

Statsminister Erna Solberg er blant de første besøkende som får innsikt i den norske hverdagsrasismen og verktøyene for å bekjempe den.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har dokumentert Holocaust, folkemord og minoriteters kår. I tillegg arbeider senteret, som holder til i den fredede Villa Grande på Bygdøy, over et vidt fagfelt som omfatter antisemittisme og ekstremisme.

HL-senteret har de siste årene opplevd økende interesse for arbeidet sitt fra både skoler og allmennheten. Som et svar på dette utvides nå satsingen på formidling gjennom det nye tilbygget MINO, tegnet av Transborder Studio.

– MINO åpner et nytt kapittel for oss. I Villa Grande har vi en fast Holocaust-utstilling som har trukket 8000 skolelever i året og totalt 40 000 besøkende i normale tider. Men vi har manglet gode utstillingslokaler om minoriteters kår og samtidstemaer. Med MINO får vi både utstillingsarealer, et verksted og et undervisningsrom, og et vakkert kompliment til Villa Grande som passer godt inn i de naturskjønne omgivelsene våre, sier Guri Hjeltnes, direktør for HL-senteret.

Norsk hverdagsrasisme

Statsminister Erna Solberg, kunnskapsminister Guri Melby og kulturminister Abid Raja er på gjestelisten når MINO åpnes onsdag 29. september. Det er også mange av bidragsyterne til åpningsutstillingen, aktører fra byggeprosessen og flere av HL-senterets støttespillere. Det vil bli klippet ett bånd for MINO og ett for utstillingen U/Synlig, som belyser hverdagsrasismen i Norge.

U/Synlig er kuratert av seniorforsker ved Senter for studier på Holocaust og livssynsminoriteter, Cora Alexa Døving, i samarbeid med forsker Mona Abdel-Fadil og utstillingsdesigner Hanne Steien. Døving forteller om et grundig arbeid med utstillingen:

–  Hensikten har vært å løfte frem hverdagsrasisme i norsk samtid fra flere perspektiver. Hvordan beskrives hverdagsrasisme av forskere, av kunstnere og av dem som har erfart det? Til grunn for arbeidet vårt ligger blant annet femti intervjuer med mennesker med ulik minoritetsbakgrunn, som har vokst opp ulike steder i Norge.