– Gjør Oslo global igjen

– Grunnene er flere. Den mest åpenbare er at “world music” sier lite eller ingenting om musikken vi har på programmet. Vårt program er fullt av musikalske opplevelser med helt spesifikke og distinkte opphav. Som all god musikk fortjener disse artistene å bli lyttet til på egne premisser snarere enn som en del av en overnasjonal sekkebetegnelse. “World music” har vært et nyttig begrep når det kommer til å få mye av musikken vi formidler ut til større lyttermasser. Men etterhvert som tilgjengeligheten har økt, har det også blitt enklere å se forskjellene. Vest-afrikansk afrobeat er noe helt annet enn calypso. Hip-hop fra Ecuador har mer å gjøre med hip-hop fra andre steder enn det har å gjøre med kamerunsk vannperkusjon. En artist som Ceu fortjener å bli lyttet inn i en moderne popkontekst, snarere enn å bli målt opp ved siden av Derek Grippers tolkninger av musikk skrevet for koraen på akkustisk gitar. Det er en stor verden der ute, for stor for world music-begrepet.

 

Oslo World er også en festival som inneholder mer enn musikkopplevelser, forklarer hun videre.

 

– Årets seminarprogram er det mest ambisiøse så langt og festivalen har invitert blant annet designere, arkitekter og skuespillere til Oslo under festivaluka.

 

Hvordan har verdensmusikkbegrepet utviklet seg i de årene du har jobbet som festivalsjef? 

– Musikk har generelt sett blitt mer tilgjengelig og dermed er det ikke så virkningsfullt lenger å ha sånne sekkebetegnelser på musikk lenger. Det er mange som fortsatt tilrtrekkes av verdensmusikk, men det betyr jo egentlig bare musikk fra hele verden (i alle sjangre) så jeg tror det er et begrep som på en måte er mer stigmatiserende enn nyttig i dag.

Rå på scenen
Om kveldens åpningsartist sier Archetti Stølen:

– Å få åpnet festivalen er en ære. Calypso Rose har turnert med Bob Marley og er rå på scenen i en alder av 77. 

Hvilke andre artister er det vi må se opp for i år? 

– Beirut & Beyond blir en episk kveld, på Sentralen 2.november. Derek Gripper er en av mine favoritter, han er en fantastisk gitarist fra Sør-Afrika. Ellers er det stort å få Yasmine Hamdan til Oslo for aller første gang og Céu. Store navn internasjonalt. 

Synd med Rikskonsert-nedleggelse
Norsk-argentineren kjemper selv med nebb klør for å få en kvalitetsfestival til å gå rundt. Særlig nå i en tid hvor det satses mindre på kulturen enn på lenge.

Hvordan ser du på utfordringene videre for OW, med tanke på nedleggelsen av Rikskonsertene?

– Dette er et stort spørsmål å svare på rett før festival. Jeg synes det er leit at man legger ned fagmiljø i Rikskonsertene, for det er det som skjer i sånne omstillingsprosesser. Det er litt tidlig å si hva Kulturtanken skal bli, men arbeidet med å spre musikk fra hele verden rundt i landet og jobbe for at det skal være like selvfølgelig å gå på en hip hop konsert med artister fra Ecuador som fra USA eller klassisk musikk fra Iran, eller pop fra Brasil som svensk og norsk pop er et arbeid som krever nitidig oppfølging. Det er heldigvis noen festivaler og sjangerorganisasjoner som er sterke i Norge.Vår rolle blir viktigere tenker jeg nå som Rikskonsertene legges ned.